En norsk undersøkelse fra 2004 viste at 53 (21%) av 252 slagpasienter hadde dysfagi 1 til 2 år etter et hjerneslag ((Skriung, M. (2004). Dysfagi etter hjerneslag. Mestring av spise- og svelgevansker etter hjerneslag (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). Hentet fra https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31546/17415.pdf?sequence=1&isAllowed=y )).
Over halvparten beskrev sine tygge- og svelgevansker som moderate (38 %) og/eller store (15 %). Kun en tredjedel følte de fikk hjelp til å mestre sine vansker. Kosttilpasning og mating var noen hjelpetiltak som var til stor nytte for enkelte.
Les mer om dysfagi her
Kosthold etter hjerneslag Endringer i kosthold etter hjerneslag kan være avgjørende for mange, spesielt om man utvikler dysfagi. Det anbefales at personer med tygge- og svelgevansker skal spise konsistenstilpasset kost, nærmere bestemt geleringskost ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten . Oslo: Helsedirektoratet)). Denne typen kost skal være glatt i konsistensen og ha en fast, sammenhengende form som gjør den enkel å spise.
I tillegg er det nødvendig å bruke fortykningsmiddel, som kan benyttes i alle tynne væsker ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten . Oslo: Helsedirektoratet)). Ved hjelp av fortykningsmiddelet endres konsistensen på drikken/maten, slik at innholdet ikke beveger seg for rask, og det blir enklere for vedkommende å få i seg flytende mat/drikke. På den måten minsker man også risikoen for aspirasjon, som innebærer at mat og drikke havner i lungene.
For å redusere risikoen for underernæring bør denne pasientgruppen tilbys næringstett kost ved behov ((Ha, L., Iversen, P. O., & Hauge, T. (2008). Ernæring til eldre med akutt hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen , 128 , 1946-50)). På den måten har best mulig forutsetning for å få i seg tilstrekkelig med næring. Sondeernæring kan også være nødvendig i enkelte tilfeller.
American Heart association mener også at man bør ha fokus på saltredusert kost, og det sies da at saltinntaket ikke bør være høyere enn 2.3 g salt/dag ((Goldstein, L. B., Adams, R., Alberts, M. J., Appel, L. J., Brass, L. M., Bushnell, C. D., … & Hart, R. G. (2006). Primary prevention of ischemic stroke. Stroke , 37 (6), 1583-1633)). Dette er for å redusere risikoen for et potensielt nytt hjerneslag.
