Hvor vanlig er dysfagi (prevalens)?
Dysfagi er en vanlig forekomst. Illustrasjonen nedenfor viser forekomsten av dysfagi ((Hartelius & Svensson. Speech and Swallowing Symptoms associated with Parkinson’s disease and MS: A survey. Folia Phon et Logop, 1994;46:9-17.)) :
Andre nevrologiske sykdommer hvor forekomsten av dysfagi er høy er Amyotrofisk lateralsklerose (ALS), Multippel sklerose (MS), demens og Parkinsson sykdom ((Hertegård, S. (2005). Fokusrapport. Dysfagi. Hentet fra: https://www.yumpu.com/sv/document/view/20471155/fokusrapport-produktionssamordning/13)).
Graden av tygge- og spisevansker innenfor de ulike sykdommene varierer.
Den vanligste årsak til dysfagi er funksjonsforstyrrelser med dårlig bevegelighet i muskulaturen i spiserøret (kramper eller lammelser) ((Store norske leksikon. (2016). Dysfagi. Hentet fra https://sml.snl.no/dysfagi)). ((Siebens, H. (1986). Correlates and consequences of eating dependency in institutionalized elderly. Journal of the American Geriatrics Society)) ((Sura, L., Madhavan, A., Carnaby, G., Crary, M. A., . (2012). Dysphagia in the elderly: Management and nutritional considerations. Clinical Interventions in Aging, 7, 287- 298))
Dysfagi er mest utbredt blant aldrende voksne. Økende alder svekker generelt muskler og nerver som skal få den «automatiske» tygge- og svelge prosessen i gang. Aldersrelaterte sykdommer er også viktige faktorer til høy forekomst av dysfagi. Bl.a er hjerneslag og demens høy forekomst av dysfagi. I begge forholdene, er dysfagi forbundet med risiko for underernæring og økt risiko for lungebetennelse. Les mer om dysfagi blandt eldre og den ernæringsmessige risikoen.
Årsak til dysfagi kan være mange. Noen av de mest vanlige er ((Stensvold, H & L Utne. (1999). Dysfagi (2.utg). Oslo: Ad Notam Gyldendal)):
• hjerneslag og andre nevrologiske sykdommer/skader
• hodeskader
• spiserør-/mage-/tarmproblemer
• vansker med respirasjon/luftveier
• kreft i munnhule eller svelg
• gane-/leppespalte
• for tidlig fødsel
• generelt nedsatt allmenntilstand (eldre, kronisk syke).
Årsak til dysfagi ved hjerneslag og lungebetennelse
Problemer med tygging og svelging av mat etter hjerneslag er vanlig. Det er rapportert at forekomsten av dysfagi etter hjerneslag kan være så høy som 47% ((Skvarla, A-M. & Schroeder-Lopez, R. A. (1998). I Gillen, G. & Burkhardt, A. (Red.). Stroke rehabilitation: a function-based approach. St.Louis: Mosby)).
Det er også påvist at eldres risiko for lungebetennelse stiger, hvis de ikke kan svelge mat og drikke normalt. 30 % av pasienter som innlegges på sykehus med lungebetennelse, har dysfagi ((Lundqvist. B. (2015). Sykebesvær øger dødelighed. Fagbladet. Hentet fra: http://www.e-pages.dk/foa/466/)). De har også en markant høyere dødelighet. Dødeligheten for pasienter innlagt med lungebetennelse som også har dysfagi ser ut til å være tre ganger så høy, sammenlignet med pasienter som utelukkende kun har lungebetennelse. 170 pasienter innlagt på sykehus med lungebetennelse ble fulgt ett år frem i tid.
Våre produkter for Flytende Kosthold:
National Foundation of swallowing disorder er en internasjonal foreningen for fagpersoner, pårørende og pasienter med dysfagi. Deres hjemmeside har mye informasjon på ulike nivåer. Bla har de et program for øvelser som anbefales for å forbedre svelgefunksjonen, de har webinarer, nyhetsbrev og gruppesamtaler over internett. NFOSD sin målsetning er å forbedre livskvaliteten for personer som sliter med å svelge. Les mer på deres hjemmeside HER
