Selv om de fleste eldre som bor hjemme klarer seg bra, viser studier at underernæring blant hjemmeboende eldre er mer utbredt enn man skulle tro.
I en prevalensstudie fra Oslo og Bærum med 340 hjemmeboende eldre var 46 % underernært eller i risiko for underernæring ((Sørbye, L. W. (2003). Hjemmetjenester til eldre–i Bærum og Ullern. Sammenlignende data fra AdHOC studiet. Oslo: Diakonhjemmet Høgskole)).
Eldre som har behov for hjelp ved måltidene har ofte et dårligere matinntak sammenlignet med andre som klarer seg selv ((Keller, H. H., Hedley, M. R., Wong, S. S., & Vanderkooy, P. (2006). Community organized food and nutrition education: participation, attitudes and nutritional risk in seniors. The journal of nutrition, health & aging, 10(1), 15)).
Forekomsten av underernæring blant hjemmeboende eldre som ikke klarer å tilberede egne måltider er høyere ((Saletti, A. (2007). Nutritional status and mealtime experiences in elderly care recipients.(Masteroppgave, Karolinska Institutet). Hentet fra http://publications.ki.se/xmlui/bitstream/handle/10616/39819/thesis.pdf?sequence=1)).
Å dekke energibehovet til eldre krever kunnskap om den enkeltes preferanser og vaner, både fra tidligere og nåværende liv. Mat er ikke bare viktig for å dekke kroppens behov, men har også sosial betydning ((Edfors, E. & Westergren, A. (2012). Home-living elderly people’s views on food and meals. Journal of Aging Research, 2012. doi:10.1155/2012/761291)).
Sosialt samvær med andre mennesker under et måltid ser ut til å ha betydning for mengden mat som inntas ((Locher, J. L., Robinson, C. O., Roth, D. L., Ritchie, C. S. & Burgio, K. L. (2005). The effect of the presence of others on caloric intake in homebound older adults. The Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences, 60(11), 1475-1478)). Måltidet ser ut til å vare lengre når det deles med andre, og det fører til at man spiser mer, noe som også gjør at man inntar flere kalorier.
Underernæring blant hjemmeboende eldre er mindre utbredt blant de som har selskap under måltidene ((Locher, J. L., Robinson, C. O., Roth, D. L., Ritchie, C. S. & Burgio, K. L. (2005). The effect of the presence of others on caloric intake in homebound older adults. The Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences, 60(11), 1475-1478)).
Studier viser at underernæring blant hjemmeboende eldre er økende blant de som får mat levert fra storkjøkken eller såkalt «ferdigmat» ((Johansson, L., Sidenvall, B., Malmberg, B. & Christensson, L. (2009). Who will become malnourished? A prospective study of factors associated with malnutrition in older persons living at home. The journal of nutrition, health & aging, 13(10), 855-861)). De har signifikant lavere KMI og økt risiko for underernæring enn de som tilbereder sin egen mat ((Saletti, A., Johansson, L., Yifter-Lindgren, E., Wissing, U., Österberg, K. & Cederholm, T. (2005). Nutritional status and a 3-year follow-up in elderly receiving support at home. Gerontology, 51(3), 192-198)).
Matombring er et tiltak som har som formål å hjelpe eldre som av ulike årsaker har vanskeligheter med å lage mat selv. Det skal bidra til å forebygge feil- og/eller underernæring blant hjemmeboende eldre ((Jakobsson, L. (2013). Aktionsforskning i vård och omsorg: tillämpning och teori. Gleerups Utbildning AB)).
Over 160 000 personer mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller eget hjem ((St.meld. nr. 25 (2005-2006). (2006). Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet)). Det er eldre over 80 år som utgjør den største gruppen ((Birkeland, A. & Flovik, A. M. (2014). Sykepleie i hjemmet (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk)).
