Fagartikler om ernæring, dysfagi og underernæring

Forstå symptomer, årsaker og behandling av tygge- og svelgevansker.

Svelgeprosessens fire faser — og hva som skjer når noe går galt.

Dysfagi rammer opptil halvparten av alle slagpasienter. Slik tilpasser du kostholdet i rehabiliteringsfasen.

Praktiske råd for helsepersonell som hjelper pasienter med tygge- og svelgevansker under måltider.

God munnhygiene er avgjørende for å forebygge aspirasjonspneumoni og opprettholde livskvalitet.

Opptil 55 % av eldre innlagt med lungebetennelse har udiagnostisert dysfagi. Lær å gjenkjenne tegnene og forebygg aspirasjonspneumoni.

Logopeder er nøkkelpersoner ved dysfagi. Slik jobber logopeden med pasienter, helsepersonell og kjøkken — på sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten.

Stille aspirasjon er en hovedårsak til lungebetennelse (aspirasjonspneumoni) hos eldre med dysfagi. 40–70 % av all aspirasjon skjer uten hosting. Lær å gjenkjenne risikofaktorene og forebygge pneumoni.

Lær å velge riktig IDDSI-nivå for mat og drikke. Indikasjoner per nivå, testmetoder og eksempler — for helsepersonell og kjøkkenpersonell.

Ufrivillig vektnedgang, redusert matlyst og redusert matinntak hos eldre er tegn på ernæringsrisiko. Lær å screene, sette inn ernæringstiltak og følge opp med vektovervåking.

Sykdom øker ernæringsrisiko og fører til vektnedgang, redusert matinntak og muskeltap. Lær om konsekvenser og ernæringstiltak.

6 trinn fra vanlig kost til parenteral ernæring. Basert på Kosthåndboken. Vital Ernæring dekker trinn 2 og 3 — tilpasset kost og berikning.

Kakeksi er mer enn vekttap — det er et alvorlig syndrom med tap av muskelmasse. Slik forebygger du.

Hvorfor svikter ernæringsarbeidet på institusjoner? Fem dokumenterte barrierer — og hva som kan gjøres.

Hjemmeboende eldre er spesielt utsatt for vektnedgang og underernæring. Slik kan hjemmetjenesten screene for ernæringsrisiko, følge opp vekt og sette inn ernæringstiltak.

Eldre trenger mer protein enn yngre — men får ofte for lite. Forstå hvorfor, og hva du kan gjøre.

Konkrete anbefalinger for proteininntak ved ulike tilstander — fra friske eldre til kritisk syke.

Mange eldre rammes av sarkopeni. Hva er årsaker bak det, og hva kan man gjøre for å forebygge og behandle det?

Aminosyresammensetning og fordøyelighet avgjør hvor godt kroppen kan utnytte et protein. Forstå forskjellene.

Eldre produserer mindre vitamin D og er utsatt for mangel. Forstå behovene og forebygg brudd og muskelsvinn.

Praktisk veileder for pårørende: slik går du frem overfor hjemmetjenesten, sykehjem og sykehus. Dine rettigheter og konkrete tiltak.

Hjemmeboende og pårørende: slik bestiller du Sooft Meals privat, hva kommunen kan bidra med, og dine rettigheter ved dysfagi.

Slik sikrer du at ernæringstilbudet oppfyller nasjonale krav — og hva Sooft Meals bidrar med.

IDDSI er den internasjonale standarden for konsistenstilpasset mat og drikke. Her forklarer vi hva IDDSI er, hvorfor standarden ble utviklet og hvordan norske sykehjem, sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner innfører den i praksis.

Internasjonal standard for konsistenstilpasset kost og drikke.

Alt du trenger å vite om purékost: hva det er, hvem som trenger det, IDDSI-nivå 4, moderne løsninger og oppskrifter for sykehjem og sykehus.

Meta-analyse og systematiske oversikter viser at formgitt purékost kan øke energiinntaket med 274 kcal og proteininntak med 12 g per dag.

Australsk pilotstudie viser 50 % økt matinntak og 44 % mindre matavfall ved naturtro purémat.

Norsk pilotstudie viser signifikant økt matinntak hos sykehjemsbeboere med dysfagi ved bytte til Sooft Meals.

Hva spiser man etter tannoperasjon, visdomstann eller tannimplantat? Lær hvilken mat som fremmer tilheling, unngår dry socket og sikrer nok næring.

Hva spiser man ved kjevelås? Praktiske råd om flytende kost, proteinrike alternativer, konsistens og produkter som hjelper ved kjevebrudd og kjevekirurgi.

Praktisk guide for ferieavvikling: konsistenstilpasset mat, trygt væskeinntak ved dysfagi og sjekkliste for kjøkken og avdeling.

Slik kan du tilrettelegge måltider for personer med demens — fra tidlig fase til alvorlig grad.

Omgivelser, tid og selskap påvirker matinntaket minst like mye som maten selv.

Kortere nattfaste betyr flere måltider, bedre næringsinntak og mer stabil blodsukker.

Praktiske menyforslag for småspiste og underernærte — slik sikrer du tilstrekkelig næring i små porsjoner.

Eldre er spesielt utsatt for dehydrering. Forstå behovene og lær å sikre tilstrekkelig væskeinntak — særlig viktig om sommeren.

Redusert matlyst og redusert matinntak hos eldre fører til vektnedgang og ernæringsrisiko. Lær om årsaker og konkrete tiltak for å bedre appetitten.

Hva bør du spise når du er syk? Konkrete tips til næringstett, energirik mat for bedre ernæring under og etter sykdom.

Tre eksempler som viser at tiltak mot overmedisinering har god effekt — og kan gi eldre tilbake matlysten.

Studier viser at tverrfaglig samarbeid mellom kjøkken, sykepleiere, logoped og ernæringsfysiolog forbedrer ernæringsstatus. Slik implementeres Kosthåndbokens anbefalinger.

Menon Economics (2022/2025) dokumenterer at underernæring koster det norske samfunnet 31,7 mrd kr per år. 13,2 mrd er direkte helsekostnader. Kun 5–7 % diagnostiseres.

Menon 2025 dokumenterer at kun 5–7 % av pasienter med underernæring diagnostiseres. Ingen læringsmål, ingen kvalitetsregistre, 2 av 3 hjemmeboende uten ernæringsplan.

To uavhengige studier dokumenterer: riktige tiltak sparer 13 000–27 000 kr per pasient med dysfagi og opp til 500 mill. kr nasjonalt per år. Konkrete scenarioer og prioriteringer for sykehus og kommuner.

Studier viser at beriking av vanlig mat og mellommåltider kan øke energiinntaket med 250–700 kcal per dag hos eldre.