Underernæring koster det norske samfunnet 31,7 milliarder kr – helseøkonomisk analyse

Hva koster underernæring?

Underernæring er ikke bare et helseproblem — det er et massivt samfunnsøkonomisk problem som er dårlig synlig i helsepolitikken. I 2022 publiserte Menon Economics på oppdrag fra legemiddelindustrien den første norske helseøkonomiske analysen av underernæring. Resultatene er alvorlige.

Rapporten beregnet totale samfunnskostnader til 31,7 milliarder kroner per år — inkludert både direkte helsekostnader og indirekte kostnader som tapt produktivitet og omsorgsbyrde. Av dette utgjør direkte helsekostnader 13,2 milliarder kroner.

Hvem rammes — og hva koster det per pasientgruppe?

Underernæring rammer spesielt pasienter med alvorlig og langvarig sykdom. Menon-rapporten bryter ned kostnadene per diagnosegruppe:

av tilfellene

Dobbelt så høye helsekostnader

En av de mest slående funnene i Menon-rapporten er at helsekostnadene for underernærte pasienter er mer enn dobbelt så høye som for normalernærte pasienter med samme grunndiagnose.

Dette inkluderer:

• Lengre sykehusopphold: Underernærte pasienter er innlagt 20–30 % lenger enn ernæringsmessig normalernærte med tilsvarende diagnose.
• Flere komplikasjoner: Sårinfeksjoner, aspirasjonspneumoni og hjerte-komplikasjoner er mer vanlig ved underernæring.
• Hyppigere reinnleggelser: Pasienter som skrives ut uten at ernæringen er sikret, legges inn igjen raskere — en kostbar og forebyggbar syklus.
• Mer intensiv behandling: Redusert immunforsvar og svekkede vev krever mer ressurser for å behandle og helbrede.

Diagnosesvikt: kun 5–7 % får riktig diagnose

I en oppfølgingsrapport fra 2025 — «Sultefôret omsorg» — dokumenterer Menon Economics noe som ikke er noe annet enn et systemsvikt: selv om anslagsvis 25–30 % av pasienter i norsk helsevesen har sykdomsrelatert underernæring, diagnostiseres bare 5–7 %.

Det betyr at 4 av 5 pasienter med underernæring aldri får det registrert, fulgt opp eller behandlet systematisk.

Rapporten peker på strukturelle årsaker til denne diagnosesvikten:

Les mer: Sultefôret omsorg — Menon 2025 om systemsvikt i ernæringsarbeidet →

• Ingen læringsmål i utdanningen: Ernæringsscreening og diagnostisering av underernæring er ikke et læringsmål i spesialistutdanningen for onkologer eller i allmennmedisin.
• Kvalitetsregistre sporer ikke ernæring: De nasjonale kvalitetsregistrene — som brukes til å vurdere kvaliteten på behandlingen — registrerer ikke ernæringsstatus. Det som ikke måles, forbedres ikke.
• Manglende rutiner i hjemmetjenesten: 2 av 3 hjemmeboende pasienter som er i risiko for underernæring, mottar ikke tilstrekkelig ernæringsoppfølging. 70 % har ingen ernæringsplan.
• Pårørende holdes utenfor: Over 85 % av pårørende sier de ikke har fått informasjon om ernæringsrisiko, til tross for at de er en sentral ressurs i den daglige oppfølgingen.

Ernæring og helseøkonomi — individ og samfunn

Forholdet mellom ernæring og helseøkonomiske utfall er viktig å forstå — både på individ- og samfunnsnivå. God ernæringsstatus gir raskere rekonvalesens, færre komplikasjoner og kortere behandlingsforløp.

På samfunnsnivå betyr systematisk ernæringsarbeid at det totale trykket på helsetjenesten reduseres. Det frigjør ressurser til annen behandling — og gir pasientene bedre og mer verdig omsorg.

• Kortere liggetid reduserer direkte behandlingskostnader
• Færre reinnleggelser avlaster kapasiteten i spesialisthelsetjenesten
• Bedre funksjonsnivå reduserer behovet for langvarig pleieomsorg
• Redusert sårbehandling og infeksjonsrisiko sparer ressurser
• Økt livskvalitet for pasienten — som i seg selv har en verdi

Kilder

• Menon Economics (2022). Samfunnskostnader knyttet til underernæring. Utarbeidet på oppdrag fra Nutricia/Nestlé Health Science.
• Menon Economics (2025). Sultefôret omsorg — kartleggingsrapport om systemsvikt i ernæringsarbeidet i Norge.
• Helsedirektoratet (2024). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (oppdatert okt. 2024).
• BAPEN — The British Association for Parenteral and Enteral Nutrition. Malnutrition cost and consequence data.