Overmedisinering hos eldre – slik øker du appetitten med legemiddelgjennomgang
Tre caseeksempler som viser at legemiddelgjennomgang og seponering av unødvendige medisiner øker appetitten og matinntaket hos eldre på sykehjem.
Hvorfor handler overmedisinering om ernæring?
Mange legemidler har bivirkninger som direkte påvirker matlysten: kvalme, munntørrhet, endret smaksopplevelse og nedsatt appetitt. Når eldre står på mange medisiner samtidig (polyfarmasi), forsterkes disse effektene — noe som bidrar til aldersrelatert appetittreduksjon.
Redusert medisinbruk kan derfor være et av de viktigste tiltakene for å bedre ernæringsstatusen hos sykehjemsbeboere. Tre norske og nordiske eksempler viser at det nytter.
Eksempel 1: Dagmarsminde — omsorg fremfor medisin
Demenshjemmet Dagmarsminde i Danmark har faset ut bruk av antipsykotika og alle beroligende medisiner. I samarbeid med de pårørende ble det enighet om å utfase denne typen medisin. Beboerne får nå mer struktur, berøring og fellesskap i stedet.
Lege Joachim Nordahl hos Gribskov lægecenter ble beboernes fastlege og fikk vite alt om Dagmarsmindes filosofi:
«Når en har fått medisin i noen år, kan det godt påvirke demente negativt, kognitivt sett. Som lege synes jeg det er viktig å forsøke å fase ut medisin.»
— Joachim Nordahl, lege, Gribskov lægecenter
Det ble laget en individuell plan for alle. Sju personer hadde fått mye beroligende, antipsykotika, smertestillende og sovemedisin. De andre noe mindre.
«Vi trappet langsomt ned, ett preparat av gangen. Vi har ikke sett noen negative reaksjoner, tvert imot. Både kognitivt og fysisk er det blitt bedring.»
Nordahl understreker at medisin må erstattes med andre tilbud. På Dagmarsminde har de mange aktiviteter, tett kontakt med alle, og rammer som kan håndtere utfasing. Det er hele pakken som gjør at det fungerer — man kan ikke nødvendigvis konkludere med at utfasingen alene skaper endring, men den er helt klart med på å gjøre beboerne bedre.
Eksempel 2: Bekkelaget — 65 % færre legemidler
Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard hadde en opptelling ved sykehjemmet hun jobber, og fant at hennes pasienter i gjennomsnitt står på 2,8 faste legemidler — inkludert kremer, avføringsmidler og øyedråper. Landsgjennomsnittet ligger på rundt 7 faste legemidler.
Bruusgaard har hatt et spesielt fokus på medisinbruken i flere år:
«Erfaringen min er at vi kan fjerne mange medisiner uten at det skjer noe som helst med pasienten.»
— Pernille Bruusgaard, sykehjemsoverlege, Bekkelaget sykehjem
Bruusgaard mener at ved å jobbe tverrfaglig med miljørettede tiltak kan mange problemer løses uten å gå til medisinskapet:
- Kommer søvnløsheten av at det er for varmt på rommet?
- Blir ryggsmertene bedre av en tilpasset pute i ryggen?
- Er det noe fysioterapeuten kan gjøre?
- Trenger pasienten først og fremst noen å snakke med?
Eksempel 3: Kroken sykehjem — 55 % reduksjon
Kroken sykehjem (Undervisningssykehjemmet i Troms) gjennomførte prosjektet «Medikamentbruk i sykehjem» i 2008 som en del av Legeforeningens gjennombruddsprosjekt for sykehjemsmedsin, der 23 sykehjem deltok.
Målet var å redusere medikamentbruken med 30 %. Resultatet ved prosjektets slutt: en reduksjon på hele 55 %. Beboerne ble mer våkne og hadde færre bivirkninger av unødvendige medikamenter.
30 %
Mål for reduksjon
55 %
Faktisk reduksjon
Legemiddelgjennomgang er nå lovpålagt
Fra 1. januar 2017 er systematisk legemiddelgjennomgang i sykehjem forskriftsfestet i § 5a i Forskrift om legemiddelhåndtering. Kravet innebærer:
Legemiddelgjennomgang utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell. Alle forsøk har vist at det gir bedre livskvalitet for eldre og lavere kostnader for kommunene.
- Ved innkomst: Systematisk legemiddelgjennomgang for alle langtidsbeboere ved innleggelse.
- Årlig: Minst én gjennomgang per år for alle beboere.
- Ved behov: Ytterligere gjennomganger når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling.
Sammenhengen mellom medisin og matlyst
Felles for alle tre eksemplene er at beboerne ble mer våkne, mer tilstede og fikk bedre appetitt etter at medisinbruken ble redusert. Det er ingen tilfeldighet:
Når medisinene trappes ned på en forsvarlig måte, kan beboere oppleve en markant bedring i matlyst. Kombinert med næringstett, konsistenstilpasset kost kan det utgjøre en stor forskjell for ernæringsstatus og livskvalitet — og forebygge underernæring.