Beriket mat og snacks øker energiinntaket med 250–700 kcal/dag

Beriking — et enkelt tiltak med stor effekt

Mange eldre på sykehus og sykehjem er underernærte eller i risiko, men foretrekker ikke alltid ferdige næringsdrikker (ONS). Forskning viser at en alternativ — og ofte mer effektiv — strategi er å berike den vanlige maten: tilsette ekstra energi og protein til matretter og mellommåltider som de eldre allerede spiser.

Fordelen er enkel: når maten smaker likt og ser lik ut, men inneholder mer næring, spiser de eldre som normalt — men får i seg betydelig mer.

Hva sier forskningen?

En systematisk gjennomgang av studier på beriket mat og snacks for eldre på institusjon viser konsistente og klinisk relevante resultater:

Et viktig funn var at berikingen fungerte best når den var integrert i den vanlige maten — ikke servert som separate tilskudd. Eldre aksepterer beriket mat bedre enn næringsdrikker, fordi den smaker og ser ut som «ekte mat». Se vår næringstette dagsmeny for konkrete eksempler på berikede måltider.

• 6 av 10 studier: viste statistisk signifikant økning i energi- eller proteininntak ved beriking av mellommåltider og snacks — i snitt 250–450 kcal ekstra per dag.
• Kombinert beriking: To studier som kombinerte energi- og proteinberiking av all mat viste spesielt sterke resultater: gjennomsnittlig +698 kcal og +16 g protein per dag sammenlignet med standardkost.
• Proteinmål nådd: I en pilotstudie med beriket brød, suppe, poteter og fiskeprodukter oppnådde dobbelt så mange deltakere et proteininntak på 1,2 g/kg/dag (9 vs. 4 deltakere) etter intervensjon.

Hvilke matvarer kan berikes?

Studiene brukte en rekke vanlige matvarer som bærer for ekstra næring. De mest effektive er matvarer som eldre allerede spiser regelmessig:

Beriking vs. næringsdrikker (ONS)

Næringsdrikker (ONS — oral nutritional supplements) er et mye brukt tiltak ved underernæring. Men forskningen viser at beriking av vanlig mat kan være like effektivt eller bedre i mange tilfeller:

Merk at beriking og ONS ikke er gjensidig utelukkende. Helsedirektoratets ernæringstrapp anbefaler å starte med beriking av vanlig mat (trinn 2) før man vurderer ONS (trinn 3). Kombinasjonen kan ofte gi best resultat.

Praktisk gjennomføring på institusjon

For at beriking skal lykkes, må det være en del av systemet — ikke noe som overlates til den enkelte ansatte:

• Standardiser: Lag faste rutiner for beriking: hvilke måltider berikes, med hva, og i hvilke mengder. Skriv det inn i kostplanen.
• Bruk hele kjøkkenet: Kjøkkenpersonalet bør vite hvordan de beriker suppe, grøt, sauser og drikke med proteinpulver, fløte og andre tilsetninger.
• Dokumenter: Før oversikt over hva som tilsettes og registrer vektutvikling. Effekten av beriking bør måles og evalueres.
• Tilby mellommåltider aktivt: Ha næringsrike snacks tilgjengelig hele dagen. Eldre spiser ofte bedre mellom faste måltider, særlig om kvelden.

Kilder

• Morilla-Herrera, J.C. et al. (2016). Effectiveness of food-based fortification in older people: A systematic review and meta-analysis. Journal of Nutrition, Health & Aging, 20(2), 178–184.
• Trabal, J. & Farran-Codina, A. (2017). Effects of dietary enrichment with conventional foods on energy and protein intake in older adults: A systematic review. Nutrition Reviews, 73(9), 624–633.
• Helsedirektoratet (2024). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.
• Nofima (2023). Developing protein fortified meal recipes for elderly people — Prosjektrapport.
• Lorentzen Dietetic Highschool (2019). Betydning av beriket mat hos eldre underernærte pasienter på sykehjem. Bacheloroppgave.