Sultefôret omsorg – systemsvikt i norsk ernæringsarbeid (Menon 2025)

Hva er «Sultefôret omsorg»?

I 2025 publiserte Menon Economics rapporten «Sultefôret omsorg» — en kartleggingsrapport om systemsvikt i norsk ernæringsarbeid. Rapporten ble utarbeidet som et ledd i arbeidet med å forstå hvorfor de 31,7 milliarder kronene i samfunnskostnader ved underernæring ikke fører til handling.

Konklusjonen er tydelig: problemet er ikke at helsepersonell ikke bryr seg. Problemet er at systemet ikke er bygget for å fange opp og behandle underernæring. Det er en systemsvikt — ikke en enkeltpersonsfeil.

Fem strukturelle svikt — hvorfor skjer ikke mer?

Rapporten identifiserer fem konkrete strukturelle forklaringer på diagnosesvikten:

Hva betyr dette i praksis — for deg som jobber i helsetjenesten?

Systemsvikt høres abstrakt ut. Det konkrete bildet er dette:

En kreftpasient legges inn for cellegiftbehandling. Hun har gått ned 8 kg de siste tre månedene og spiser nesten ingenting. Likevel blir det ikke gjort en ernæringsscreening, det settes ikke opp noen ernæringsplan, og behandlende onkolog har aldri hatt underernæring som pensum. Konsekvensen er lengre innleggelse, mer infeksjon, dårligere toleranse for behandlingen — og høyere kostnader for sykehuset.

Dette er ikke et unntakstilfelle. Menon-rapporten dokumenterer at dette er normaltilstanden.

• For kjøkken og avdeling: Systematisk ernæringsscreening ved innkomst og regelmessige vurderinger er ikke bare god praksis — det er retningslinjer. Det handler om å fange opp risikoen mens det fortsatt er enkelt å gjøre noe med det.
• For kliniske ernæringsfysiologer: Rapporten støtter argumentet for flere stillinger og bedre tilgang til ernæringsfaglig kompetanse. Den dokumenterte diagnosesvikten er ikke et argument mot systemet — det er et argument for å styrke det.
• For beslutningstakere: 31,7 milliarder i samfunnskostnader er ikke et tall som er naturlig gitt. Det er konsekvensen av at et avgjørende og forebyggbart problem systematisk har blitt oversett.

Hva kan gjøres?

Rapporten peker på flere konkrete tiltak som kan redusere diagnosesvikten:

Verktøyene finnes allerede. MST-screening tar under ett minutt. Utvidet ernæringskartlegging tar noen minutter og gir konkrete tiltaksforslag. Problemet er ikke mangel på verktøy — det er mangel på systemer som sørger for at de brukes.

• Innføre ernæringsscreening som obligatorisk læringsmål i legeutdanningen
• Inkludere ernæringsstatus i nasjonale kvalitetsregistre
• Sikre at ernæringstrappen — mat, beriking, næringsdrikk, enteral ernæring — faktisk følges i klinisk praksis
• Styrke hjemmetjenestens kapasitet til ernæringsoppfølging
• Gi pårørende konkret informasjon og veiledning om ernæringsrisiko

Kilder

• Menon Economics (2025). Sultefôret omsorg — kartleggingsrapport om systemsvikt i ernæringsarbeidet i Norge.
• Menon Economics (2022). Samfunnskostnader knyttet til underernæring.
• Helsedirektoratet (2024). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (oppdatert okt. 2024).
• Helsedirektoratet (2024). Resultater fra kvalitetsindikatorer: ernæringsscreening i sykehjem og hjemmetjeneste.