MST — Screening for underernæring

Hvem MST er for

Helsedirektoratet anbefaler MST for vurdering av risiko for underernæring hos voksne i sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Verktøyet er laget for å kunne brukes av alle yrkesgrupper — det krever ingen ernæringsfaglig spesialkompetanse.

Screening er første steg. Den sier ikke om noen er underernært, men om det er grunn til å undersøke nærmere.

De to spørsmålene

MST bygger på to forhold som hver for seg er sterke varsler om ernæringsrisiko:

• Ufrivillig vekttap den siste tiden — og i så fall hvor mye. Vekttap som ikke er planlagt er det tydeligste enkelttegnet på at noe er i ferd med å gå galt.
• Redusert matlyst eller redusert matinntak. Spiser personen mindre enn vanlig, uavhengig av årsak?

Slik tolkes skåren

De to svarene gir en samlet skår fra 0 til 5. Usikkerhet teller med: svarer man «usikker» eller «vet ikke hvor mye» på vekttap, gir det 2 poeng — fordi manglende oversikt over vektutviklingen i seg selv er et risikotegn.

• Skår 0–1: Lav risiko. Ingen tiltak nødvendig nå, men følg med ved endringer i vekt, appetitt eller funksjon.
• Skår 2 eller mer: Risiko for underernæring. Gå videre til utvidet ernæringskartlegging for å avklare omfang og behov for tiltak.

Hva som skjer etter screeningen

Viser screeningen risiko, er neste steg en utvidet ernæringskartlegging som ser på appetitt, svelgevansker, sykdom og mobilitet. Derfra følger ernæringsplan, kostholdsplan og oppfølging — fem steg som henger sammen.

Screening uten oppfølging har ingen verdi. Poenget med de to spørsmålene er å avgjøre hvem som trenger den større jobben.

Faglig grunnlag

MST ble utviklet og validert av Ferguson og medarbeidere i 1999, og er siden tatt i bruk internasjonalt. Verktøyet inngår i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580), oppdatert 2024.