Underernæring hos eldre — tegn, screening og tiltak

Forebygging · 6 min lesetid

Ufrivillig vekttap og redusert matlyst er tidlige tegn på underernæring. Slik screener du med MST, følger opp vekt og setter inn tiltak som virker.

Hvorfor er eldre spesielt utsatt?

Underernæring er et utbredt problem blant eldre, både på institusjon og hjemmeboende. Studier viser at 30–60 % av eldre på sykehjem er underernærte eller i risiko for underernæring.

Årsakene er ofte sammensatte: redusert appetitt, endret smaks- og luktesans, tygge- og svelgevansker (dysfagi), kroniske sykdommer, medikamentbruk, ensomhet og depresjon kan alle bidra til at næringsbehovet ikke dekkes. Når underernæringen skyldes sykdom, kalles det sykdomsrelatert underernæring.

Forekomst i Norge — tallene som bør bekymre

Kilde: Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer 2024. Tallene viser at til tross for nasjonale retningslinjer som pålegger screening, når vi fortsatt ikke frem til alle som trenger det.

Hva er de 9 vanligste tegnene på underernæring?

  • 1. Ufrivillig vekttap: Tap av mer enn 5 % kroppsvekt over 3 måneder, eller 10 % over 6 måneder, er et alvorlig varselsignal.
  • 2. Tretthet og slapphet: Utilstrekkelig energiinntak fører til kronisk tretthet og redusert fysisk kapasitet.
  • 3. Dårlig sårheling: Mangel på protein og mikronæringsstoffer forsinker kroppens evne til å reparere vev.
  • 4. Hyppige infeksjoner: Immunforsvaret svekkes ved mangelfull ernæring, noe som øker infeksjonsrisikoen.
  • 5. Appetittløshet: Manglende lyst på mat kan være både årsak og konsekvens av underernæring.
  • 6. Muskelsvakhet: Tap av muskelmasse (sarkopeni) fører til dårlig balanse, økt fallrisiko og redusert funksjonsnivå.
  • 7. Dehydrering: Tørstfølelsen avtar med alderen. Kombinert med svelgevansker kan væskeinntaket bli kritisk lavt.
  • 8. Forvirring og kognitiv svikt: Næringsmangel kan forverre kognitiv funksjon og utløse delir.
  • 9. Dårlig munnhelse: Problemer med tenner og munnhule gjør det vondt å tygge, og kan føre til ensidig kosthold.

Hvordan screenes eldre for underernæring?

Tidlig identifisering er nøkkelen. Helsedirektoratet anbefaler systematisk ernæringsscreening av alle pasienter og beboere:

Hvor ofte ernæringsstatus skal følges opp avhenger av hvilken tjeneste som ytes:

:

Ved risiko for underernæring skal det lages en individuell ernæringsplan med mål, tiltak og tidspunkt for evaluering. Les mer om barrierer i ernæringsomsorgen.

  • MUST: Malnutrition Universal Screening Tool – et enkelt verktøy med tre trinn: BMI, vekttap og akutt sykdom.
  • MNA: Mini Nutritional Assessment – spesielt utviklet for eldre. Dekker ernæringsstatus, funksjonsnivå og livsstil.
  • NRS-2002: Nutritional Risk Screening – anbefalt for sykehuspasienter, tar hensyn til sykdommens alvorlighetsgrad.

Hvordan forebygges underernæring?

Underernæring kan forebygges og behandles med målrettede tiltak:

  • Næringstett mat: Velg matvarer med høy energi- og næringstetthet fremfor store porsjoner. Smør, fløte, ost og olje øker energiinnholdet.
  • Konsistenstilpasning: For personer med dysfagi er riktig konsistens avgjørende for at de faktisk kan spise nok. Purékost bevarer næringsinnholdet.
  • Måltidsrytme: Hyppige, små måltider (6 per dag) er enklere å håndtere enn tre store.
  • Næringsrike drikker: Smoothies, berikede supper og næringsdrikker er gode supplement, særlig for personer med redusert appetitt.
  • Trivsel ved måltidet: Dekket bord, selskap, valgfrihet og tid nok bidrar til økt matinntak.
  • Beriking
  • /kunnskap/ernaringstrappen

Fordypning: relaterte fagartikler om underernæring

Vi har samlet faglig dokumentasjon om underernæring, protein og ernæring ved sykdom: