Sykdomsrelatert underernæring – MST-screening og tiltak (2024)

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Sykdomsrelatert underernæring oppstår når en sykdom eller sykdomstilstand fører til at ernæringsbehovet ikke dekkes. Det skiller seg fra generell underernæring hos eldre ved at det ikke er det samme som å spise for lite — det handler om at sykdommen endrer kroppens behov, reduserer appetitt, påvirker næringsopptak eller øker energiforbruket.

I 2017 publiserte Nasjonalt råd for ernæring rapporten «Sykdomsrelatert underernæring — utfordringer, muligheter og anbefalinger». Rapporten beskrev dette som et problem som krever et nasjonalt løft. Siden da har Helsedirektoratet oppdatert den nasjonale faglige retningslinjen for forebygging og behandling av underernæring (sist oppdatert oktober 2024).

Les rapporten →

Hvem rammes?

Sykdomsrelatert underernæring kan ramme pasienter med svært ulike diagnoser:

• Kreft: 50–80 % av kreftpasienter i avansert stadium utvikler underernæring eller kakeksi. Behandlingen (cellegift, stråling) forverrer ofte problemet.
• KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom øker energiforbruket ved pusting. Samtidig gir pustebesvær redusert appetitt og tretthet under måltider.
• Hjertesvikt: Væskeansamling, kvalme fra medisiner og nedsatt appetitt gir utilstrekkelig næringsinntak.
• Nevrologiske sykdommer: Parkinson, ALS, MS og demens påvirker svelgefunksjon, appetitt og evne til å spise selvstendig.
• Infeksjonssykdommer: Feber og infeksjon øker proteinbehovet betydelig. Under sykdom er behovet 1,2–2,0 g protein/kg/dag.
• Etter kirurgi: Operasjoner øker nedbrytning av kroppens vev og energibehov. Utilstrekkelig ernæring forsinker tilheling og øker komplikasjonsrisikoen.

Konsekvenser

Underernæring ved sykdom er mer enn et ernæringsproblem — det forverrer selve sykdomsforløpet:

Vektoppfølging — Minimum månedlig i institusjon. Minimum hver 6. måned i andre hjemmetjenester.

• Dårligere prognose: Underernærte pasienter har høyere dødelighet, flere komplikasjoner og lengre sykehusopphold.
• Svekket immunforsvar: Mangel på protein og mikronæringsstoffer gjør kroppen sårbar for infeksjoner.
• Muskelsvinn: Kroppen bryter ned muskelprotein for energi — noe som fører til funksjonstap og økt fallrisiko.
• Dårligere sårhelning: Trykksår, operasjonssår og andre skader heles saktere uten tilstrekkelig næring.
• Lengre rehabilitering: Uten tilstrekkelig næring tar det lengre tid å komme tilbake etter sykdom eller inngrep.

Hva sier retningslinjene? (oppdatert 2024)

Den nasjonale faglige retningslinjen (sist oppdatert oktober 2024) stiller klare krav:

• Screening med MST: Alle pasienter skal vurderes for ernæringsrisiko med Malnutrition Screening Tool (MST) ved oppstart av tjenester.
• Individuell ernæringsplan: For alle i risiko skal det utarbeides en individuell plan med konkrete tiltak, mål og oppfølgingsrutiner.
• Vektoppfølging: Minimum månedlig i institusjon. Minimum hver 6. måned i andre hjemmetjenester.
• Tverrfaglig samarbeid: Lege, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og kjøkkenpersonell bør samarbeide om ernæringsoppfølging.

Tiltak som virker

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler flere tiltak for å forbedre ernæringsarbeidet:

• En overordnet nasjonal ernæringsstrategi som inkluderer behandling, utdanning og forskning
• Styrke ernæringskompetansen hos helsepersonell gjennom utdanning og opplæring
• Kvalitetssikre ernæringsarbeidet i tjenestene med systematiske rutiner
• /kunnskap/ernaringstrappen
• Identifisere risikopasienter tidlig — det er enklere og billigere å forebygge enn å behandle

Kilder

• Nasjonalt råd for ernæring (2017). Sykdomsrelatert underernæring — utfordringer, muligheter og anbefalinger. IS-0611.
• Helsedirektoratet (2024). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (oppdatert okt. 2024).
• Helsedirektoratet (2016). Kosthåndboken — veileder i ernæringsarbeid.
• Menon Economics (2022). Samfunnskostnader knyttet til underernæring.
• Menon Economics (2025). Sultefôret omsorg — kartleggingsrapport om systemsvikt i ernæringsarbeidet.