5 barrierer i ernæringsomsorgen på sykehjem – og hva som kan gjøres

Gapet mellom teori og praksis

Ernæring har veldokumentert effekt på sykdomsforløp og restitusjon. Likevel er det stor forskjell mellom ønsket praksis og virkeligheten. Selv om leger og sykepleiere oppgir at ernæring er viktig å prioritere, viser studier at dette sjelden gjøres systematisk.

En norsk studie fra 2015 (Eide, Halvorsen & Almendingen) identifiserte fem sentrale barrierer gjennom fokusgruppeintervjuer med 16 sykepleiere på norske sykehus. Funnene er like relevante i dag.

Konsekvensen: retningslinjene følges ikke

Resultatet av disse barrierene er at anbefalingene i de nasjonale retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring ikke følges i praksis. Underernærte eldre blir ikke identifisert og behandlet på riktig måte.

Hva kan gjøres?

Å bryte ned barrierene krever systematisk innsats på flere nivåer:

• Tydelig ansvarsfordeling: Definér hvem som har ansvar for ernæringsscreening, plan og oppfølging. Gjør det til en del av stillingsbeskrivelsen.
• Kompetanseheving: Regelmessig opplæring i ernæringsvurdering, screeningverktøy (MST) og berikingsteknikker. Vital Ernæring tilbyr gratis kurs.
• Innfør ernæringsscreening: MST (Malnutrition Screening Tool) tar under ett minutt og bør gjøres ved innkomst og regelmessig deretter.
• Ledelsesforankring: Ernæring må være en prioritert del av virksomhetsplanen. Uten ledelsens støtte blir det vanskelig å endre kultur og rutiner.
• Fleksible løsninger
• /kunnskap/ernaering-hjemmetjenesten

Kilder

• Eide, H. D., Halvorsen, K. & Almendingen, K. (2015). Barriers to nutritional care for the undernourished hospitalised elderly. Journal of Clinical Nursing, 24(5-6), 696–706.
• Helsedirektoratet (2024). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (oppdatert okt. 2024).
• Nilsen, L. (2016). Fikk ned reinnleggelsene for KOLS-pasienter. Dagens Medisin.