Ernæring i hjemmetjenesten – screening, tiltak og Bo trygt hjemme

Fagartikkel · 7 min lesetid

Kun 25 % av hjemmeboende eldre screenes for underernæring. Slik kan hjemmetjenesten fange opp risiko tidlig og sette inn konkrete ernæringstiltak.

En stor og voksende utfordring

Stadig flere eldre bor hjemme lenger — det er et politisk mål, og det er hva de fleste eldre selv ønsker. Men med Bo trygt hjemme-reformen og den demografiske utviklingen følger også et økende ansvar: hjemmetjenesten må i langt større grad sikre at brukerne får tilstrekkelig og riktig ernæring.

I dag mottar over 200 000 personer helse- og omsorgstjenester i hjemmet i Norge. Mange av dem er eldre med kroniske sykdommer, nedsatt mobilitet og redusert appetitt. Ernæring er ofte det som faller mellom stolene — fordi hjemmetjenesten tradisjonelt har fokusert på medisiner, sårpleie og personlig hygiene. De samme barrierene i ernæringsomsorgen som finnes på sykehjem er også utbredt i hjemmetjenesten.

Tallenes tale — store mangler i ernæringsoppfølgingen

Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer for 2023 tegner et klart bilde av utfordringene:

  • Screening er fallende: Andelen som screenes er marginalt opp fra 22 % i 2022, men langt unna målet om systematisk screening av alle. I sykehjem er screeninggraden nesten 60 % — hjemmetjenesten henger etter.
  • Få får ernæringsplan: Blant de som faktisk ble identifisert som i risiko, fikk kun 40,8 % en individuell ernæringsplan. Det betyr at over halvparten av dem med påvist risiko ikke fikk systematisk oppfølging.
  • Store kommunale forskjeller: Små kommuner har størst utfordringer — de mangler ofte rutiner, kompetanse og tilgang til ernæringsfaglig personale. Noen kommuner screener under 10 % av brukerne.
  • Kun 1 av 4 screenes
  • /kunnskap/undernaering

Hvorfor er hjemmeboende eldre spesielt sårbare?

Eldre som bor hjemme møter andre utfordringer enn beboere på sykehjem, der kjøkken og personale sørger for faste måltider:

  • Selvstendig matforsyning: Hjemmeboende må selv handle, lage og servere mat — eller være avhengig av pårørende, matombringing eller hjemmetjenesten.
  • Ensomhet og isolasjon: Mange eldre spiser alene, noe som reduserer matinntaket. Måltidsfellesskap er sjelden tilgjengelig for hjemmeboende.
  • Begrenset tilsyn: Hjemmetjenesten er innom i korte tidsrom, ofte for medisiner og stell. Det blir lite tid til å observere matinntak eller motivere til å spise.
  • Kompleks helsetilstand: Mange hjemmeboende har flere diagnoser (multimorbiditet), polyfarmasi og redusert mobilitet som alle påvirker matlysten og evnen til å lage mat.
  • Kognitiv svikt
  • /kunnskap/appetitt-og-aldring

Bo trygt hjemme — ernæring som satsingsområde

Regjeringens Bo trygt hjemme-reform (2023) anerkjenner ernæring som et sentralt innsatsområde. Reformen peker på at hjemmetjenesten i større grad må jobbe helsefremmende og forebyggende, med ernæring som en del av dette.

Helsedirektoratets gjennomføringsplan for reformen inkluderer flere ernæringsrelaterte tiltak:

  • Styrking av informasjon og veiledning om kosthold og ernæring til hjemmeboende
  • Etablering av ordninger for måltidsfellesskap og medspising
  • Sikring av tilgang til tilpassede ordninger med hjemlevering av mat
  • Tverrfaglig teamarbeid rundt hjemmeboende eldre — inkludert ernæringskompetanse
  • Økt bruk av ernæringsscreening som del av systematisk oppfølging

Praktiske tiltak for hjemmetjenesten

Hva kan hjemmetjenesten gjøre i praksis for å bedre ernæringssituasjonen? Her er de viktigste tiltakene:

Produkter tilpasset hjemmeboende

For hjemmeboende eldre med dysfagi eller underernæring finnes det gode løsninger som gjør det enklere å sikre tilstrekkelig ernæring:

  • Sooft Meals: Ferdige frosne purémåltider som bare trenger oppvarming. Ideelt for eldre som ikke kan lage mat selv, eller for hjemmetjenesten å varme opp under besøk.
  • Protein Plus: Myseproteinisolat som kan røres inn i suppe, grøt, smoothie eller annen mat uten å endre smak. Enkel beriking som kan gjøres av pårørende eller hjemmetjenesten.
  • Energi Plus: Energitilskudd for å øke kaloriinnholdet i små porsjoner.

Kilder

  • Helsedirektoratet (2023). Kvalitetsindikatorer: Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende.
  • Helsedirektoratet (2024). Bo trygt hjemme — årsrapport og gjennomføringsplan.
  • Regjeringen (2023). Meld. St. 24 (2022–2023): Fellesskap og meistring — Bu trygt heime-reforma.
  • Helsedirektoratet (2024). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.
  • Helsedirektoratet (2023). Matfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten — tiltak for hjemmeboende.