Hvilket trinn i ernæringstrappen bør man starte med?

Man starter alltid med trinn 1 (vanlig kost) og trapper opp gradvis. Kosthåndboken understreker at god mat, godt spisemiljø og gode rutiner er det viktigste utgangspunktet. 60–80 % av underernærte eldre kan få dekket behovet med tiltak på trinn 1–3 alene.

Hva er forskjellen mellom beriket kost og næringsdrikker?

Beriket kost (trinn 3) innebærer å øke næringstettheten i vanlig mat med proteinpulver, fløte, egg og lignende. Næringsdrikker (trinn 4) er industrielt fremstilte tilskudd som gir konsentrert energi og protein. Beriking er billigere og bevarer matglede bedre.

Ernæringstrappen - hvilke ernæringstiltak bør velges?

Fagartikkel · 10 min lesetid

Ernæringstrappen er Helsedirektoratets modell for systematisk opptrapping av ernæringstiltak — fra vanlig kost til parenteral ernæring. 6 trinn tilpasset pasientens behov.

Hva er ernæringstrappen?

Ernæringstrappen er en modell for systematisk opptrapping av ernæringstiltak, beskrevet i Helsedirektoratets Kosthåndbok (2016) og de nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring. Modellen brukes i norsk helse- og omsorgstjeneste for å sikre at pasienter og beboere med underernæring eller i ernæringsrisiko får riktig tiltak — tilpasset individuelt behov.

Prinsippet er enkelt: start med de minst inngripende tiltakene og trapp opp dersom behovet ikke dekkes. Hvert trinn bygger på det forrige — man hopper ikke over trinn, men legger til mer intensiv støtte når det er nødvendig. Kosthåndboken understreker at de basale trinnene (vanlig kost, tilpasset kost og beriking) alltid skal være på plass før man vurderer mer avanserte tiltak.

De seks trinnene i ernæringstrappen

Tiltak:

Hvorfor Vital Ernæring fokuserer på trinn 2 og 3

Vital Ernæring har spesialisert seg på løsninger for trinn 2 (tilpasset kost) og trinn 3 (beriket kost) i ernæringstrappen. Det er det flere grunner til:

Her gjøres den største forskjellen: Forskning viser at 60–80 % av alle underernærte eldre kan få dekket sitt ernæringsbehov med tiltak på trinn 2 og 3 alene — uten behov for næringsdrikker eller sondeernæring. Det handler om å gjøre vanlig mat næringsrik nok.
Bevarer matglede og normalitet: Mat som smaker godt og ser ut som ekte mat er avgjørende for livskvalitet. Sooft Meals ser ut som vanlige måltider, og berikingsprodukter endrer ikke smak. Næringsdrikker kan derimot oppleves som medisin.
Kjøkkenet er nøkkelen: Trinn 2 og 3 handler om det som skjer på kjøkkenet — og det er der Vital Ernæring bidrar. Vi leverer produkter, oppskrifter, opplæring og kurs for kjøkkenpersonell og helsepersonell som jobber med ernæring i praksis.
Mest kostnadseffektivt
/kunnskap/kostnader-dysfagi
Dekker dysfagi-behovet
/kunnskap/dysfagi
/produkter/spesialprodukter/attylet-plus

Viktige prinsipper fra Kosthåndboken

Start lavt, trapp opp: Begynn alltid med de enkleste tiltakene. Mange pasienter trenger aldri mer enn trinn 1–3. Kosthåndboken understreker at «god ernæringspraksis starter med god mat i et godt spisemiljø».
Individuelt tilpasset: Ikke alle pasienter følger trappen oppover. Noen starter høyt (f.eks. etter operasjon med sondeernæring) og trappes ned til vanlig kost etter hvert som tilstanden bedres.
Dokumenter og evaluer: Skriv ernæringsplan, sett konkrete mål (vekt, matinntak), vei regelmessig og juster tiltak basert på resultatene.
Ikke hopp over trinn
/kunnskap/beriket-mat-snacks
Tverrfaglig samarbeid
/kunnskap/samhandling-ernaering
Maks 11 timer nattfaste
/kunnskap/redusert-nattfaste

Kilder

Helsedirektoratet (2016). Kosthåndboken — veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. IS-1972.
Helsedirektoratet (2024). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. IS-1580 (revidert).
Volkert, D. et al. (2019). ESPEN guideline on clinical nutrition and hydration in geriatrics. Clinical Nutrition, 38(1), 10–47.
Tappenden, K.A. et al. (2013). Critical role of nutrition in improving quality of care. JPEN, 37(4), 482–497.