Sooft Meals øker matinntaket hos eldre – norsk pilotstudie fra sykehjem

Bakgrunn

Personer med dysfagi (tygge- og svelgevansker) har høy risiko for underernæring. Maten som serveres er ofte mindre innbydende, smaker mindre tiltalende og har gjerne lavere næringsverdi enn vanlig kost. Resultatet er at denne pasientgruppen jevnt over spiser mindre.

En norsk masteroppgave i samfunnsernæring undersøkte om innføring av Sooft Meals — næringsberiket, konsistenstilpasset middag — kunne gi økt appetitt og næringsinntak hos eldre sykehjemsbeboere med dysfagi.

Om studien

Pilotstudien ble gjennomført som en masteroppgave ved Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse, Høgskolen i Oslo og Akershus.

• Mål: Undersøke om Sooft Meals ga økt appetitt og næringsinntak for pasienter med dysfagi på sykehjem.
• Metode: Sooft Meals erstattet sentralkjøkkenets findelte kost i en 10 ukers intervensjonsperiode.
• Utvalg: 16 pasienter med tygge- og svelgevansker på to sykehjem i Akershus. 10 pasienter fullførte intervensjonen.
• Registrering: Matinntaket ble registrert daglig (mandag–fredag) med rate-a-plate-metoden: full tallerken = 3 poeng, halv = 2, kvart = 1.

Hva ble sammenlignet?

Studien sammenlignet to typer middagsmat:

Hakket mat med redusert tyggemotstand, klassifisert som «findelt kost». Levert fra sentralkjøkkenet til alle pasienter med spise- og svelgevansker.

Standardiserte engangsporsjoner à 295 g med puré-konsistens (IDDSI 4). Syv ulike varianter. Beriket med mer protein og energi per 100 g enn sentralkjøkkenets mat.

Resultater

+27 %

økt matinntak

Signifikant forbedring gjennom hele studien

Median poengsum økte fra 11 poeng (sentralkjøkkenets mat) til 14 poeng ved uke 10 med Sooft Meals — og inntaket steg jevnt gjennom hele intervensjonsperioden.

Sooft Meals inneholdt mer protein og energi per 100 g enn sentralkjøkkenets mat. Konsistensen var mer ensartet og tilpasset. Det ble målt signifikant økning i matinntaket:

Pasientene spiste mer av Sooft Meals allerede ved første intervensjonsmåling, og inntaket økte ytterligere fra uke 1 til uke 10.

Rate-a-plate-målinger

Tabellen under viser rate-a-plate-poengene for hver deltaker. Poengsummen angir mengden mat spist i løpet av fem dager (mandag–fredag). Maks poengsum var 15 poeng per uke.

* Deltakere som falt fra studien før intervensjonen var fullført. Kilde: Schage (2014).

Nøkkelfunn

• Signifikant økt matinntak: Median poengsum økte fra 11 (sentralkjøkkenets mat) til 14 (Sooft Meals uke 10) — en økning på ca. 27 %.
• Høyere næringsinnhold: Sooft Meals inneholdt mer protein og energi per 100 g enn findelt kost fra sentralkjøkkenet.
• Bedre konsistens: Sooft Meals hadde jevnere puré-konsistens enn sentralkjøkkenets findelte kost, noe som er tryggere ved dysfagi.
• Økt matglede: Personalet observerte at pasientene hadde bedre appetitt og spiste med større entusiasme.

Observasjoner fra personalet

En parallell masteroppgave av Svendsen (2014) undersøkte personalets erfaringer med Sooft Meals på de samme institusjonene. Personalet var utelukkende positive og rapporterte flere endringer:

Konklusjon

Pilotstudien viser at Sooft Meals kan føre til økt appetitt og næringsinntak hos eldre med dysfagi — særlig for pasienter med store tygge- og svelgevansker.

Resultatene støttes av en australsk pilotstudie som viste 50 % økt matinntak med naturtro purékost, og av en meta-analyse med +274 kcal/dag. Funnene antyder at et optimalt mattilbud på helseinstitusjoner bør innbefatte flere nivåer av konsistenstilpasning, slik Helsedirektoratet og Norsk Diettistforbund (NDD) anbefaler, for å tilfredsstille behovene til alle beboere med dysfagi.