Slik fungerer svelget – svelgeprosessens 4 faser og hva som kan gå galt

Fagartikkel · 5 min lesetid

Forstå svelgefunksjonen: de fire fasene i svelgeprosessen, hva som skjer ved dysfagi, og forskjellen på aspirasjon og penetrasjon.

Hvordan fungerer svelging?

Hver gang vi spiser eller drikker, aktiveres over 30 muskler og fem hjernenerver i en nøye koordinert sekvens. Svelging skjer opptil 600 ganger i døgnet — de fleste gangene helt ubevisst.

For de fleste fungerer dette feilfritt. Men ved sykdom, skade eller aldring kan prosessen svekkes. For å forstå dysfagi er det nyttig å kjenne til hvordan normal svelging faktisk foregår.

Hva er de fire fasene i svelgeprosessen?

Svelging deles inn i fire faser. Problemer kan oppstå i én eller flere av dem:

Hva skjer når svelget svikter?

Når koordineringen mellom muskler og nerver forstyrres, kan maten ta feil vei. Dette kalles aspirasjon — mat eller væske havner i luftrøret i stedet for spiserøret.

  • Penetrasjon: Mat eller drikke kommer ned til stemmebåndene, men ikke forbi dem. Kan utløse hosting.
  • Aspirasjon: Mat eller drikke passerer stemmebåndene og havner i luftrøret eller lungene. Kan gi aspirasjonspneumoni.
  • Stille aspirasjon
  • /kunnskap/stille-aspirasjon

Hvem er i risikosonen?

Svelgevansker kan ramme alle aldersgrupper, men risikoen øker betydelig ved:

  • /kunnskap/kosthold-etter-hjerneslag
  • Nevrologiske sykdommer som Parkinson, ALS og MS
  • Demens, særlig i moderate til alvorlige stadier
  • Hode- og halskreft, eller etter strålebehandling
  • Høy alder — naturlig tap av muskelmasse i svelget (presbyfagi)
  • Langvarig intubering eller respiratorbehandling

Kilder

  • Logemann, J. A. (1998). Evaluation and Treatment of Swallowing Disorders. PRO-ED.
  • Stensvold, H. & Utne, L. (1999). Dysfagi. Ad Notam Gyldendal.
  • Helsedirektoratet (2016). Kosthåndboken — veileder i ernæringsarbeid.