Munnstell ved dysfagi – forebygg aspirasjonspneumoni og infeksjoner

Hvorfor er munnstell så viktig ved dysfagi?

For personer med dysfagi er munnstell langt mer enn et trivielt hygienetiltak — det er en del av behandlingen. Matrester som blir liggende i munnen kan aspireres ned i lungene og forårsake livstruende lungebetennelse (aspirasjonspneumoni).

Forskning viser at grundig munnhygiene reduserer forekomsten av aspirasjonspneumoni med opptil 50 % hos eldre på institusjon. Likevel er munnstell ofte nedprioritert i en travel hverdag.

Hvem er spesielt utsatt?

• Pasienter med dysfagi: Mat samler seg lettere i kinner, under tungen og i ganen. Denne maten kan bidra til et uhygienisk miljø med bakterievekst.
• Personer med demens: Kan ha redusert evne til egenomsorg og glemmer å pusse tenner. Trenger assistanse og tilrettelegging.
• Pasienter som puster gjennom munnen: Tørre slimhinner gir økt risiko for infeksjon og gjør svelging vanskeligere.
• Pasienter med nedsatt immunforsvar: Bakterier fra munnen kan forårsake systemiske infeksjoner når immunforsvaret er svekket.

Hvor ofte og når?

Munn- og tannstell ved dysfagi skal gjennomføres:

Slik gjennomfører du munnstell

Når pasienten trenger hjelp til munnstell:

• Stilling: Stå eller sitt bak pasienten for å støtte hodet. Vipp hodet lett forover for å redusere risiko for aspirasjon av tannpasta og skyllevann.
• Tannbørste: Bruk myk børste. Elektrisk tannbørste er effektiv og krever lite bevegelse. Det finnes også tannbørster med sug for pasienter som ikke kan spytte.
• Lite vann: Ikke bruk vann på tannbørsten — det reduserer skum og aspirasjonsrisiko. Fluortannpasta bør beholdes på tennene.
• Alle overflater: Børst alle tannflater: utside, innside og tyggeflater. Børst også tungen for å fjerne bakterier og friske opp pusten.
• Sjekk kinner og gane: Bruk finger med gasbind eller myk pensel for å fjerne matrester fra lommer i kinnene og under tungen.

Tørr munn — et vanlig problem

Mange eldre med dysfagi lider av tørr munn (xerostomi), som ofte skyldes medisiner, munnpusting eller dehydrering. Tørr munn gir:

Tiltak: Oppmuntre til hyppige slurker vann (tilpasset konsistens). Kunstig spytt i gele- eller sprayform kan gi fuktighet og komfort. Stimulering av tyggefunksjon eller gommer øker spyttsekresjonen.

• Økt risiko for tannråte og tannkjøttsykdom
• Vanskeligere tygging og svelging
• Endret smaksopplevelse
• Dårlig ånde og ubehag

Tannproteser

Munnhygiene er like viktig for personer med proteser:

• Fjern proteser om natten slik at tannkjøttet får hvile
• Børst alle overflater av protesen med protesebørste
• Legg protesen i kaldt vann når den ikke er i munnen — varmt vann kan deformere den
• Rens pasientens munn grundig også når protesen er ute

Rettigheter til tannhelsetjenester

Offentlig tannhelse gir vederlagsfrie tannhelsetjenester til prioriterte grupper:

• Sykehjemsbeboere: Pasienter innlagt i sykehjem (gruppe C1) har rett på gratis tannbehandling.
• Hjemmesykepleie: Pasienter som mottar hjemmesykepleie mer enn 1 gang per uke i over 3 måneder (gruppe C2) har rett på gratis tannbehandling.
• Helfo-dekning: Ved sterkt nedsatt evne til egenomsorg (tilstand 14) kan tannbehandling dekkes via Helfo etter vurdering av tannlege.

Kilder

• Helsedirektoratet (2022). Kosthold ved dysfagi — faglige råd.
• Helsedirektoratet (2022). Ernæring og oral helse ved demens — retningslinje.
• Sjögren, P. et al. (2008). A systematic review of the preventive effect of oral hygiene on pneumonia. JAGS.
• Helsedirektoratet (2016). Kosthåndboken — veileder i ernæringsarbeid.