Kosthold etter hjerneslag – dysfagi, IDDSI og ernæring i rehabilitering

Fagartikkel · 7 min lesetid

Opptil 50 % av slagpasienter rammes av dysfagi. Slik tilpasser du kostholdet med IDDSI-nivåer og konsistenstilpasset kost i rehabiliteringsfasen.

Hvorfor får mange svelgevansker etter hjerneslag?

Hjerneslag er den vanligste årsaken til akutt dysfagi hos voksne. Studier viser at 37–78 % av alle slagpasienter opplever svelgevansker i akuttfasen. Hos mange bedres funksjonen i løpet av de første ukene, men for 11–50 % vedvarer problemene.

Tidlig screening for dysfagi etter hjerneslag er avgjørende. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet) anbefaler at alle slagpasienter vurderes for svelgevansker innen 24 timer.

Hvorfor er ernæring ekstra viktig etter slag?

Etter et hjerneslag er kroppen bryter ned vev raskere enn den bygger opp. Samtidig gjør svelgevanskene det vanskelig å få i seg nok næring. Dette skaper en ond sirkel:

  • Muskelsvinn: Uten tilstrekkelig protein taper slagpasienten muskelmasse raskt — noe som forsinker rehabilitering.
  • Sårrisiko: Underernæring øker risikoen for trykksår, som igjen forlenger sykehusoppholdet.
  • Infeksjoner: Et svekket immunforsvar gjør pasienten sårbar for aspirasjonspneumoni og urinveisinfeksjoner.
  • Trening av tenkeevne og hukommelse: Hjernen trenger energi og næringsstoffer for å reparere seg. Underernæring bremser bedring av hukommelse og tenkeevne.

Hvordan tilpasses maten etter hjerneslag?

Logoped vurderer svelgefunksjonen og bestemmer riktig IDDSI-nivå. Kostholdet tilpasses deretter i tett samarbeid mellom logoped, klinisk ernæringsfysiolog og kjøkken.

  • IDDSI nivå 5 (findelt og fuktig): Biter på maks 4 mm. Brukes ofte når svelgefunksjonen bedres gradvis.
  • IDDSI nivå 6 (myk og bitestor): Myk mat som kan moeses med gaffel. Et vanlig mellomtrinn før normal kost.
  • Fortykket drikke: Mange slagpasienter aspirerer på tynn væske. Drikke fortykkes til IDDSI nivå 1–3 etter logopeds anbefaling.
  • IDDSI nivå 4 (puré)
  • /kunnskap/iddsi

Hvilke kostholdsråd gjelder etter hjerneslag?

  • Små, hyppige måltider: 5–6 måltider per dag er lettere å håndtere enn 3 store. Reduser nattfasten.
  • Oppreist stilling: Sitt oppreist minst 30 minutter etter måltidet for å redusere aspirasjonsrisiko.
  • God tid: Slagpasienter trenger ofte dobbelt så lang tid på et måltid. Ikke stress.
  • Munnstell: Grundig munnhygiene morgen, kveld og etter måltider reduserer risikoen for aspirasjonspneumoni.
  • Væskeinntak: Overvåk væskeinntak nøye — dehydrering er vanlig når drikke må fortykkes.
  • Næringstett mat
  • /kunnskap/naeringstett-dagsmeny

Kilder

  • Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag.
  • Helsedirektoratet (2016). Kosthåndboken — veileder i ernæringsarbeid.
  • Martino, R. et al. (2005). Dysphagia after stroke: incidence, diagnosis, and pulmonary complications. Stroke, 36(12), 2756–2763.