Hvordan skal pasienten sitte under måltider ved dysfagi?

Pasienten skal sitte oppreist i 90 grader med god støtte for rygg, nakke og føtter. Hodet skal være lett fremoverbøyd for å beskytte luftveiene. Etter måltidet skal pasienten sitte oppreist i minst 30 minutter.

Hva er tegn på aspirasjon under måltidet?

Tegn på aspirasjon inkluderer hosting under eller rett etter svelging, våt eller gurglende stemme, mat som samler seg i kinnene, tårer eller rødme i ansiktet, og endret pustemønster. Opptil 40–70 % av aspirasjon hos eldre er stille og uten synlige tegn.

Hvor lang tid bør et måltid ta ved svelgevansker?

Et måltid for en person med dysfagi kan ta 30–45 minutter. Pasienten setter tempoet, ikke personalet. Gi små biter (en teskje av gangen), vent til pasienten har svelget før neste bit, og avslutt heller måltidet hvis pasienten blir sliten.

Pleietips ved dysfagi – sittestilling, tempo og trygg mating

Fagartikkel · 7 min lesetid

Praktiske råd for helsepersonell ved dysfagi: riktig sittestilling, matingstempo, observasjon av svelging og tiltak for å forebygge aspirasjon under måltider.

Hvorfor er riktig pleie avgjørende?

For pasienter med dysfagi er hvert måltid en potensiell risikosituasjon. Feil sittestilling, for store biter, feil konsistens eller stress under spisingen kan føre til aspirasjon — at mat eller drikke havner i luftveiene. Med riktig tilnærming fra personalet kan måltidene bli trygge og verdige.

Anslagsvis 10–15 % av alle over 70 år har en form for dysfagi, og på sykehjem kan forekomsten være opp mot 60 %. Det betyr at pleietips for dysfagi er relevant kunnskap for alle som jobber med eldre.

Riktig konsistens — IDDSI er avgjørende

Et av de viktigste tiltakene ved dysfagi er at maten og drikken har riktig konsistens. Feil konsistens kan være direkte farlig — for tynn drikke eller for seig mat øker risikoen for aspirasjon, også uten at pasienten merker det.

Alle pasienter med dysfagi bør ha en logopedvurdering som angir hvilket IDDSI-nivå (International Dysphagia Diet Standardisation Initiative) mat og drikke skal ha. IDDSI er det internasjonale standarden med 8 nivåer (0–7) for flytende og fast mat, og brukes av logopeder, kjøkken og pleiepersonell i hele Norden.

Sjekk alltid:

Les mer om IDDSI-rammeverket og hva de ulike nivåene innebærer. Se også stille aspirasjon — der mat og drikke trenger ned i luftveiene uten synlige tegn.

Før måltidet

God forberedelse er halve jobben. Sørg for at omgivelsene og pasienten er klar før maten serveres:

Sittestilling: Pasienten skal sitte oppreist (90 grader) med god støtte for rygg, nakke og føtter. Hodet skal være lett fremoverbøyd — dette beskytter luftveiene.
Ro rundt bordet: Slå av TV, reduser støy og fjern unødvendige distraksjoner. Pasienten trenger full konsentrasjon om svelgeprosessen.
Munnstell først: Tørr munn gjør svelging vanskeligere. Fuktig munn og rene tenner gjør måltidsstarten bedre.
Medisiner: Noen medisiner påvirker matlyst og spyttsekresjon. Gi medisiner i riktig rekkefølge i forhold til måltidet.
Riktig konsistens klar
/kunnskap/iddsi

Under måltidet

Tilstedeværelse og oppmerksomhet fra pleiepersonalet er avgjørende under hele måltidet:

Tegn på problemer under måltidet

Stopp måltidet umiddelbart og vurder situasjonen ved følgende tegn:

Hosting eller harking under eller rett etter svelging
Våt eller gurglende stemme etter å ha svelget
Mat som samler seg i kinnene («hamstre»-atferd)
Pasienten vegrer seg, snur hodet bort eller lukker munnen
Tårer eller rødme i ansiktet under svelging
Endring i pustemønster — raskere eller mer anstrengt

Etter måltidet

Oppreist i 30 minutter: Pasienten skal sitte oppreist i minst 30 minutter etter måltidet for å redusere risiko for refluksaspirasjon.
Sjekk munnen: Kontrollér at det ikke ligger matrester i kinner, under tungen eller i ganen. Matrester som aspireres senere er en vanlig årsak til lungebetennelse.
Dokumentér: Registrér hvor mye pasienten spiste og drakk, eventuelle problemer under måltidet, og tegn på aspirasjon.
Munnstell
/kunnskap/munnstell-dysfagi

Kilder

Helsedirektoratet (2022). Kosthold ved dysfagi — faglige råd.
Helsedirektoratet (2016). Kosthåndboken — veileder i ernæringsarbeid.
Logemann, J. A. (1998). Evaluation and Treatment of Swallowing Disorders. PRO-ED.
Fagbladet FOA / Heidi Niemer (klinisk ernæringsfysiolog, Hillerød Kommune, Danmark).