Når en du er glad i ikke spiser nok — veileder for pårørende ved dysfagi og underernæring

Slik gjenkjenner du tegnene

Dysfagi og underernæring utvikler seg ofte gradvis. Vær oppmerksom på disse endringene:

Tegn på dysfagi

Tegn på underernæring

Når pårørende bor hjemme — hjemmetjenesten

Hvis din pårørende bor hjemme og mottar hjemmesykepleie, har du flere muligheter for å sikre at ernæringssituasjonen tas på alvor:

• Be om ernæringsscreening: Du kan be hjemmesykepleien om å gjennomføre ernæringsscreening med et standardisert verktøy (MST eller MUST). Helsedirektoratet anbefaler dette for alle hjemmeboende eldre i risikogruppen.
• Kontakt fastlegen: Fastlegen kan rekvirere blodprøver for å avdekke næringsmangler, henvise til ernæringsfysiolog og logoped, og vurdere behov for tilskudd.
• Dokumenter hva du ser: Skriv ned tidspunkter, hva din pårørende spiser og drikker, hosting under måltider og eventuelt vekttap. Dette er verdifullt for helsepersonellet.
• Be om ernæringsplan: Hjemmesykepleien bør utarbeide en ernæringsplan med konkrete tiltak — for eksempel beriking av mat, mellommåltider og eventuelt konsistenstilpasning.
• Be om logopedvurdering
• /kunnskap/logopedens-rolle-dysfagi

Praktiske tiltak du kan gjøre hjemme

• Vei regelmessig: Ukentlig veiing gir tidlig varsel. Et vekttap på mer enn 5 % over 3 måneder bør føre til tiltak.
• Berik maten
• /produkter/berikingsprodukter/protein-plus
• /produkter/berikingsprodukter/vital-vekstoette
• Små, hyppige måltider
• /kunnskap/naeringstett-dagsmeny
• Riktig konsistens
• /kunnskap/iddsi
• Ferdige løsninger
• /produkter/sooft-meals

Når pårørende er på sykehjem

Sykehjemmet har det daglige ansvaret for ernæringen. Men som pårørende har du en viktig rolle som talsperson og observatør:

• Spør om ernæringsstatus: Be om informasjon om din pårørendes vekt, BMI og ernæringsstatus. Er det gjennomført ernæringsscreening? Foreligger det en individuell ernæringsplan?
• Spør om konsistenstilpasning: Hvis din pårørende har svelgevansker — er maten tilpasset riktig IDDSI-nivå? Er det gjort logopedvurdering?
• Delta i måltider: Besøk gjerne under måltidene. Observer spisesituasjonen — sitter din pårørende oppreist? Er det god tid? Serveres passe porsjoner? Er maten tiltalende?
• Gi tilbakemeldinger: Informer personalet om matpreferanser, allergier, kulturelle hensyn og hva din pårørende liker og ikke liker. Gode måltider starter med mat man har lyst på.
• Be om tverrfaglig møte: Du kan be om et møte med sykepleier, lege og eventuelt ernæringsfysiolog for å diskutere ernæringssituasjonen. Pårørendes observasjoner er verdifulle.

Ved gjentatte lungebetennelser — krev utredning

Gjentatte lungebetennelser hos eldre er et alvorlig varselsignal som bør utløse systematisk dysfagi-utredning:

«Min pårørende har hatt lungebetennelse flere ganger. Er svelgefunksjonen undersøkt? Kan dette være aspirasjonspneumoni?»

Opptil 55 % av eldre innlagt med lungebetennelse har udiagnostisert dysfagi (Almirall et al., 2013). Les mer om sammenhengen mellom dysfagi og lungebetennelse.

Ta vare på deg selv

Å være pårørende til en som er underernært eller har dysfagi er krevende. Du tar på deg et stort ansvar, og det er viktig at du også ivaretar egen helse:

• Du trenger ikke gjøre alt selv — be om hjelp fra hjemmetjenesten og andre familiemedlemmer
• Ferdige løsninger (Sooft Meals, beriket drikke) kan lette hverdagen på dager der overskuddet er lite
• Pårørendeforeninger og kommunens pårørendestøtte kan gi avlastning og noen å snakke med
• Det er lov å si ifra hvis du synes omsorgen ikke er god nok — det er ditt ansvar å være talsperson, men det er helsevesenet som skal levere tjenestene