Helsedirektoratets retningslinjer og Kosthåndboken – krav til ernæring

Bakgrunn — hvorfor finnes retningslinjene?

Underernæring er et av de mest utbredte, men minst synlige, helseproblemene i norske sykehjem og sykehus. Tall fra Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer viser at rundt en tredjedel av beboere over 67 år enten er underernærte eller i risiko for å bli det.

For å møte denne utfordringen har Helsedirektoratet utgitt «Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring» (opprinnelig IS-1580, sist faglig oppdatert oktober 2024). I tillegg publiserte regjeringen strategien «God og riktig mat hele livet», som understreker behovet for mer oppmerksomhet, kompetanse og systematikk i mat- og ernæringsoppfølgingen.

Disse retningslinjene er ikke bare anbefalinger — de beskriver hva helseinstitusjoner er forventet å gjøre for å sikre forsvarlig ernæring til sine pasienter og beboere.

De 5 viktigste kravene

Her er de mest sentrale kravene fra Helsedirektoratets retningslinjer som alle institusjoner bør kjenne til:

• 1. Ernæringsscreening: Alle pasienter og beboere skal vurderes for risiko for underernæring ved innleggelse eller oppstart av tjenester — og deretter regelmessig. Helsedirektoratet anbefaler Malnutrition Screening Tool (MST) som felles verktøy.
• 2. Individuell ernæringsplan: For alle som er i risiko for underernæring, skal det utarbeides en individuell ernæringsplan. Planen skal beskrive konkrete tiltak, mål og oppfølgingsrutiner.
• 5. Dokumentasjon og oppfølging: Vekt skal registreres minimum månedlig. Matinntak, tiltak og effekt skal dokumenteres. Ved endring i funksjonsnivå skal ny vurdering gjennomføres.
• 3. Ernæringstrappen
• /kunnskap/ernaringstrappen
• 4. Konsistenstilpasning etter IDDSI
• /kunnskap/iddsi

Proteinbehovet — et oversett krav

En ofte underkommunisert del av retningslinjene gjelder protein. Eldre over 65 år trenger mer protein enn yngre voksne for å forebygge muskeltap (sarkopeni) og opprettholde funksjonsnivået:

For en person på 60 kg betyr dette et dagsbehov på 66–78 g protein. Fordelt på tre hovedmåltider betyr det minst 22–26 g protein per måltid — noe som krever bevisst planlegging, særlig ved konsistenstilpasset kost der maten ofte er utspedd.

• Voksne 18–65 år: 0,8–1,5 g protein per kg kroppsvekt per dag.
• Eldre over 65 år: 1,1–1,3 g protein per kg kroppsvekt per dag — opptil 60 % høyere enn minimumsbehovet for yngre.

Energitetthet — små porsjoner, mye næring

Helsedirektoratet understreker at næringstett mat bør velges fremfor store porsjoner. Dette er spesielt viktig for pasienter med redusert appetitt eller dysfagi, der hvert gram teller.

Energitetthet måles i kilokalorier per gram (kcal/g). Vanlig institusjonsmat har ofte en energitetthet på 0,7–1,0 kcal/g. For personer i risiko for underernæring anbefales minst 1,0–1,5 kcal/g.

Alle verdier per porsjon (295 g). Kilde: produktspesifikasjoner Sooft Meals.

Praktisk implementering — slik kommer du i gang

Å oppfylle retningslinjene trenger ikke være komplisert. Her er en trinnvis tilnærming:

• Steg 1: Innfør ernæringsscreening: Start med MST (Malnutrition Screening Tool) for alle nye beboere/pasienter. Verktøyet har kun to spørsmål og tar under ett minutt.
• Steg 2: Identifiser risikopasienter: Kartlegg hvem som har dysfagi, redusert appetitt eller ufrivillig vekttap. Opprett individuell ernæringsplan for disse.
• Steg 3: Tilpass mattilbudet: Sørg for at kjøkkenet har tilgang til konsistenstilpassede alternativer som tilfredsstiller IDDSI-nivåene. Kontakt Vital Ernæring for å evaluere produktene.
• Steg 4: Evaluer og juster: Følg opp vekt og matinntak ukentlig for risikopasienter. Juster tiltak etter behov — ernæringstrappen gir veiledning for neste steg.