Fakta om demens og kosthold
Hva er demens?
Demens er en fellesbetegnelse for sykdommer og skader i hjernen som fører til at man gradvis mister intellektuelle funksjoner ((Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2014). Fakta om demens. Hentet 18. august fra: http://www.nasjonalforeningen.no/no/demens/Om_demens/)).
Demens fører til hukommelsesproblemer, men det er også vanlig å få vanskeligheter med å utføre daglige gjøremål ((Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2014). Fakta om demens. Hentet 18. august fra: http://www.nasjonalforeningen.no/no/demens/Om_demens/)). Det kan føre til endringer i væremåte og ikke minst humør.
Demenssykdommene
Sykdommer som kan føre til aldersdemens (demens) kan deles inn i tre grupper ((Leif Gjerstad. (2016). Aldersdemens. Hentet 18. august fra: https://sml.snl.no/aldersdemens)):
1. degenerative hjernesykdommer (degenerativ demens),
2. cerebrovaskulære sykdommer (vaskulær demens), og
3. andre hjernesykdommer (sekundær demens).
Den vanligste formen for demens er Alzheimers sykdom (60 % av alle aldersdemente) ((Leif Gjerstad. (2016). Aldersdemens. Hentet 18. august fra: https://sml.snl.no/aldersdemens)). Vaskulær demens er den nest hyppigste årsaken til aldersdemens.
Nesten 80 % av alle som bor på sykehjem har demens, og sykdommen er den hyppigste årsaken til innleggelse i sykehjem ((Husom, N. (2002). Nytt redskap for diagnostisering av demens. Tidsskrift for Den norske legeforening, 122, 861–862)).
Risikofaktorer:
I en studie fra 2011 ble det funnet sju risikofaktorer som hadde særlig betydning for utvikling av demens ((Barnes, D. E., & Yaffe, K. (2011). The projected effect of risk factor reduction on Alzheimer’s disease prevalence. The Lancet Neurology, 10(9), 819-828)):
- Lav utdanning eller lite mental aktivitet
- Røyking
- Lite fysisk aktivitet
- Depresjon
- Høyt blodtrykk
- Overvekt
- Diabetes
Utredning
Verktøyet som brukes for å utrede demens er todelt ((Husom, N. (2002). Nytt redskap for diagnostisering av demens. Tidsskrift for Den norske legeforening, 122, 861–862)). Først kartlegges pasientens situasjon og deretter testes den mentale funksjonen ved hjelp av faktaspørsmål og Mini mental statustest (MMS).
Behandling
Det finnes ingen kurativ behandling som kan stoppe forandringene i hjernen som fører til demens, men enkelte medikamenter kan påvirke symptomer og forsinke sykdomsutviklingen ((Leif Gjerstad. (2016). Aldersdemens. Hentet 18. august fra: https://sml.snl.no/aldersdemens)).
Demens i Norge
Demens kommer snikende og opptrer oftest etter 60 års alderen ((Leif Gjerstad. (2016). Aldersdemens. Hentet 18. august fra: https://sml.snl.no/aldersdemens)). Det finnes ca. 65 000 personer med demens i Norge og forekomsten øker med alderen.
Underernæring er vanlig blant demente
En undersøkelse som ble gjennomført i Oslo viste at demente som bor for seg selv, ikke får i seg nok mat, til tross for at de får hjelp av hjemmesykepleien ((Rognstad, M. K., Brekke, I., Holm, E., Linberg, C. & Lühr, N. (2013). Underernæring hos eldre hjemmeboende personer med demens. Sykepleien Forskning, 8(4), 298-307)).
Deltakerne til studien ble hentet fra fire ulike bydeler i Oslo Kommune. 282 hjemmeboende eldre med demens og kognitiv svikt som fikk bistand av hjemmetjenesten deltok i studien. Screeningverktøyet Mini Nutiritional Assessment (MNA) ble benyttet til å innhente data.
Resultatene fra studien viste at underernæring var utbredt blant hjemmeboende eldre med kognitiv svikt og demenssykdom. Omkring halvparten av deltakerne var underernært eller sto i fare for underernæring. Det å være kvinne og ha problemer med matinntak viste seg å ha en klar sammenheng med underernæring.
I tillegg var det slik at de som oppga at de hadde fysiske problemer med å få i seg mat, var særdeles utsatte for underernæring, noe som ikke er veldig overraskende. Andre studier bekrefter også at problemer med matinntak på grunn av for eksempel dårlig tannstatus kan føre til dårlig ernæring.
Videre viste resultatene at eldre som foretar matinnkjøp selv har betydelig lavere sannsynlighet for å være underernærte sammenlignet med de som ikke foretar matinnkjøp selv. Det vil derfor være heldig at eldre med behov for bistand får mulighet til å handle sammen med hjemmehjelpen slik at de selv kan velge mat de gjenkjenner og vil spise.
Det er viktig at helsepersonell har rutiner for å innhente data relatert til ernæringsstatus hos eldre med demens. Likeså er det avgjørende at tiltak blir iverksatt på et tidlig tidspunkt for å forebygge og forhindre alvorlig underernæring og sykdom som følge av dette ((Rognstad, M. K., Brekke, I., Holm, E., Linberg, C. & Lühr, N. (2013). Underernæring hos eldre hjemmeboende personer med demens. Sykepleien Forskning, 8(4), 298-307)).
Les hele rapporten om hjemmeboende i Sykepleien
Les relatert artikkel om underernæring blandt eldre i NRK.no
Demens og ernæring
Demens er en stor påkjenning, både for den det rammer og familien rundt ((Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2014). Fakta om demens. Hentet 18. august fra: http://www.nasjonalforeningen.no/no/demens/Om_demens/)). Som følge av kognitiv svikt kan det bli vanskelig å ivareta god ernæring. I tillegg skjer det flere aldersrelaterte forandringer som kan føre til at matinntaket blir mindre enn tidligere. Ved økende alder går apetitten ned, tørste- og sultfølelse reduseres, samtidig som metthetsfølelsen kommer raskere ((Nasjonalt råd for ernæring. (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet)). Det kan føre til store utfordringer knyttet til det å få i seg tilstrekkelig med næring.
Det er flere faktorer som kan lede til dårlig ernæring ((Johnson, S. (Udatert). Demens – måltid og atmosfære. Hentet 18. august fra: http://ernaeringsportalen.no/om-ernaeringsportalen/)):
- Man ser ikke lenger konsekvensene av valgene man tar.
- Overbevisning om at man nettopp har spist til tross for at man ikke har det.
- Man får problemer med å spise selv. Forstår ikke hvordan man skal bruke bestikk etc.
- Man har vansker med å uttrykke seg, slik at man ikke får sagt fra om at man er sulten.
- Man kan gjemme maten, slik at pårørende tror han/hun har spist.
- Redusert oppmerksomhetevne. For eksempel vil mange og unødvendige gjenstander på bordet kunne føre til forvirring og lavere matinntak. Selv en serviett vil kunne ødelegge et måltid.
- Man har vansker med å forstå kroppens signaler og oppfatter derfor ikke sin egen vektnedgang.
Når man skal servere mat til personer med demens er det viktig å ((Johnson, S. (Udatert). Demens – måltid og atmosfære. Hentet 18. august fra: http://ernaeringsportalen.no/om-ernaeringsportalen/)):
- Servere kjent og tradisjonell mat. Dette kan bidra til gjenkjennelse og trivsel.
- Unngå rot og unødvendige gjenstander på bordet. Spisebordets utseende er viktig for matinntaket.
- Bruke ensfarget duk, da mønster kan forstyrre.
- Bruke redskaper (eks. kaffekopp) som den demente er vant med.
- Ha en rolig atmosfære under måltid.
- Følge med under måltidet. Blir maten spist?
- Passe på at nattfasten ikke blir lenger enn 11-12 timer.
- Ha faste rutiner ved måltidene.
- Ha faste tider for måltidene
- Følge jevnlig med på vektutvikling.
En sunn livsstil kan bidra til å forebygge demens ((Alzheimer`s Disease International. (2014). Dementia and Risk Reduction – An analysis of protective and modifiable factors. London: Alzheimer’s Disease International))
Det viser seg også at levevaner kan bremse symptomene hos dem som allerede har fått en demenssykdom.
Gode tips som kan bidra til å forebygge demens ((Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2016). Forebygging av demens. Hentet 19. august fra: http://nasjonalforeningen.no/demens/forebygging/)):
- Å slutte å røyke
- Drikk alkohol med måte
- Spis mer fisk, frukt og grønsaker
- Mosjoner en halvtime daglig
- Få sjekket blodtrykk og kolesterol, og dersom det er demens eller hjerte- og karsykdom i familien, bør du ta det opp med legen
- Søk utredning og behandling ved tegn på depresjon
- Vær sosialt engasjert og ha et aktivt liv
En fransk studie fra 2007 viste at et hyppig inntak av frukt og grønnsaker, fisk og omega-3 rike oljer kan redusere risikoen for demens og Alzheimers sykdom ((Barberger-Gateau, P., Raffaitin, C., Letenneur, L., Berr, C., Tzourio, C., Dartigues, J. F., & Alpérovitch, A. (2007). Dietary patterns and risk of dementia The Three-City cohort study. Neurology, 69(20), 1921-1930.)).
Andre studier har vist at inntak av vitamin A, C og E, samt enkelte B-vitaminer, fisk og umettet fett til en viss grad kan redusere risiko for å utvikle demens eller utsette debut med noen år ((Mowé, M. (2008). Kan ernæring forebygge eller dempe utviklingen av Alzheimers sykdom? Demens & alderspsykiatri, 12 (3), 24-27.)).
Det å utsette en demenssykdom med noen år kan ha store positive konsekvenser og bør derfor forsøkes. Inntak av vitaminer, fisk og det sunne fettsyrer samsvarer godt med de generelle kostholdsrådene og vil uansett ha helsefremmende effekt og er forbundet med få bivirkninger.
Det er imidlertid ingen spesifikk diett som kan anbefales, og det beste vil derfor være å følge de generelle kostholdsrådene fra Helsedirektoratet ((Helsedirektoratet. (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet.)):
- Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. En porsjon tilsvarer 100 gram. Minst halvparten bør være grønnsaker.
- Velg fortrinnsvis magert kjøtt og rene kjøttprodukter, som fileter og renskåret kjøtt. Begrens mengden bearbeidet kjøtt (som for eksempel pølser, kjøttdeig, ol.) og rødt kjøtt (fra svin, storfe, sau, geit). og unngå så langt det er mulig bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel bacon, kjøttdeig og pølser. Voksne bør spise maks 500 gram rødt kjøtt i uken, det tilsvarer to-tre middager og litt kjøttpålegg.
- Spis grove kornprodukter hver dag.
- Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk gjerne fisk som pålegg.
- Velg magre meieriprodukter fremfor de med mye mettet fett, for eksempel lettmelk fremfor helmelk.
- Velg matvarer med lite salt og begrens bruk av salt i matlaging.
- Velg matoljer og myk margarin i stedet for hard margarin og smør.
- Unngå mat og drikke med mye sukker i hverdagen.
- Velg vann som tørstedrikk.
- Det bør være en balanse mellom energimengden man inntar og forbruk gjennom fysisk aktivitet.
Ta gjerne også en skje tran i tillegg for å sikre inntaket av vitamin D og essensielle omega-3 fettsyrer.
Det er visse næringsstoffer eldre bør være ekstra påpasselige på å få i seg tilstrekkelige mengder av, fordi de har en tendens til å innta for lite av disse næringsstoffene som har en betydning for god helse ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet.)). Nedenfor ser du en oversikt over hvilke næringsstoffer det gjelder og kilder til disse næringsstoffene:
- Kalsium: Melk og meieriprodukter
- Jern: Grove brødtyper, kjøtt og kjøttpålegg, leverpostei, innmat
- B-vitaminer: Grove kornprodukter og meieriprodukter
- Vitamin C og antioksidanter: Frukt, bær, grønnsaker og poteter
- Vitamin D: Fet fisk, margarin, ekstra lettmelk og tran
- Fiber og fullkorn: grove brødtyper/kornprodukter, knekkebrød, havregryn
_________________________________________________________________________________________________
