Dysfagi er vansker med spising og/eller svelging. Personer med denne utfordringen kan ha vansker med å svelge mat, drikke eller spytt. Dysfagi kan oppstå i en eller flere faser av spise- og svelgeprosessen. Svelgevansker kan ramme mennesker i alle aldersgrupper.
Kurset om dysfagi er gratis og ligger ute elektronisk. Vi gir først en innføring om dysfagi. Vi presenterer ulike måter å servere delikat Puré til personer som har dysfagi. Vi presenterer Sooft Meals som er ferdig laget og 123puré som er et purékonsept hvor purématen lages fra grunnen av med fortykning og silikonformer i autentiske former. Vi vil også vise noen andre spesialprodukter spesielt beregnet mot personer som bruker peg. Kurset varer i ca 30 minutter og er tilgjengelig når det passer deg.
Dysfagi er en vanlig forekomst blant eldre som lider av ALS, MS, demens og Parkinsson sykdom, men det kan også skje som følge av hjerneslag, hodeskader, problemer med spiserør, mage eller tarm, kreft i munnhule eller svelg, og tidlig fødsel. Det er heller ikke uvanlig å se dysfagi hos eldre som følge av svekket muskulatur i svelget.
Symptomer på dysfagi er mange. Gjentatte luftveisinfeksjoner eller lungebetennelser, vansker med å koordinere pusting og svelging, unormalt vekttap, uren eller ”gurglete” stemmekvalitet, forlengede måltider eller spisevegring, osv. kan være tegn på at en person er faresonen for å utvikle dysfagi.
Det er viktig å gi en diagnose så tidlig som mulig. Det kan i mange tilfeller være en god idé å observere spisesituasjonen til vedkommende. Man vil da kunne vurdere om noe avviker fra en normal spise situasjon, slik at man kan med sikkerhet konstatere tilstedeværelse av dysfagi. Å avdekke svelgeproblemer kan være vanskelig og det er avgjørende at personalet ved sykehus og sykehjem har kunnskap om tegn og symptomer på dysfagi, samt hvordan svelgeprosessen fungerer.
Livskvaliteten til en som lider av dysfagi påvirkes på flere måter. For det første, står mange i faresonen for å bli underernært. Man kan havne i en ond sirkel hvor man ikke spiser nok og blir svakere. Med svakhet kommer også en mer stillesittende livsstil og avtagende matlyst. I det lange løp, fører det bl.a. til underernæring.
Dysfagi kan også øke faren for å få lungebetennelse. Hos pasienter med dysfagi ser man ofte at strupelokket – muskelen som er ansvarlig for å dekke til luftveien når vi svelger – blir svekket. Mat og drikke kan dermed komme i luftveien og forårsake lungebetennelse. Mange personer med dysfagi har også nedsatt følsomhet i halsen, og merker derfor mindre når de «svelger feil».
Det sosiale aspektet tar også et slag når svelgevansker avdekkes. Folk med dysfagi kan ofte isolere seg på grunn av sine spisevansker, eller oppleve at de ikke blir invitert like mye på middag. Vi mennesker er sosiale vesener, spesielt når det gjelder måltider. Å bli utestengt fra sosiale samvær, enten ved sitt eget valg eller av andres, kan ha en negativ effekt på humøret og til syvende og sist matlysten. Det er derfor veldig viktig å passe på at de som er rammet av dysfagi kan føle seg trygge når de spiser rundt andre og bevarer gleden et måltid kan gi.
