Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet “I trygge hender 24-7” har i mai 2018 justert sine tre tiltakspakker rettet mot forebygging av underernæring. Tiltakspakkene ble oppdatert basert på erfaringer fra deltakende team i det nasjonale læringsnettverket i 2017.

Sykdomsrelatert underernæring er har en stor menneskelig, medisinsk og økonomisk belastning. Når underernæring blir oversett fører det til flere sykehus besøk og tidligere død for de som er rammet. Det er derfor viktig å fange opp underernæring tidlig i forløpet og sette i gang tiltak før underernæring oppstår.

Formålet med denne tiltakspakken er å gjøre det lettere for ansatte i hjemmetjenesten, på sykehjem og sykehus med å gjøre risikovurderinger, gjennomføre individuelle kartlegginger, gi tilstrekkelig ernæring til pasienter og videreføre nødvendig informasjon.

Hver av tiltakspakkene består av 4 steg, men hvert steg er sammensatt annerledes for hjemmetjenesten, sykehjem og sykehus. La oss se på hva hver av tiltakspakkene har å by på.

Tiltakspakken for hjemmetjenesten

Det anslår at hver 4.mottaker av hjemmetjenesten er underernært eller står i risiko for underernæring.

Tiltak 1: Gjør en risikovurdering

Bruk av risikoverktøy må alltid benyttes i kombinasjon med helsepersonellets kompetanse og kliniske skjønn. Brukeren bør alltid stilles spørsmål om deres vektutvikling og matvaner.

  • Alle nye brukere eller brukere som kommer tilbake fra opphold i institusjon vurderes for ernæringsmessig risiko innen andre besøk.
  • Alle brukere som var utenfor risiko ved forrige vurdering, skal vurderes på nytt månedlig, eller følge annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

Tiltak 2: Gjennomfør en individuell kartlegging

For at riktige tiltak skal iverksettes, bør helsepersonellet gjennomføre en kartlegging først.

  • Vurder eventuell grad av underernæring. Ta kontakt med fastlege og/eller ernæringsfysiolog ved alvorlig/kompleks ernæringstilstand.
  • Identifiser årsak til redusert matinntak.
  • Estimer brukerens energibehov. (Voksne med lavt aktivitetsnivå trenger ca 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn, men det kan være nødvendig med en individuelt tilpasset energibehov)

Tiltak 3: Gi tilstrekkelig næring

Funnene fra tiltak 2 danner grunnlaget for en tilpasset ernæringsplan. Særegne behov og ønsker fra brukere må alltid respekteres.

  • Opprett en ernæringsplan og iverksatt tiltak så snart som mulig, men senest en uke etter risikovurderingen (tiltak 1).
  • Evaluer tiltak og mål i ernæringsplanen regelmessig og minimum månedlig med spesielt fokus på matinntak og vektutvikling.

Tiltak 4: Viderefør informasjon

Resultatet av risikovurderingen, kartleggingen, samt ernæringsplanen, skal dokumenteres i brukerens journal. Fastleger skal gi diagnosekode ICPC2-kode T05 til brukere i ernæringsmessig risiko og underernærte brukere.

Ler mer om tiltakspakken for hjemmetjenesten.

Tiltakspakken for sykehjem

Underernæring eller risiko for underernæring forekommer i hver tredje pasient på sykehjem.

Tiltak 1: Gjør en risikovurdering

God ernæringspraksis starter med risikovurdering av pasienten.

  • Alle pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko innen ett døgn (KT) eller innen en uke (LT) etter innkomst til sykehjemmet.
  • Alle pasienter som har vært utenfor risiko ved forrige vurdering, skal ukentlig (KT) eller månedlig (LT) vurderes på nytt, eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

Tiltak 2: Gjennomfør en individuell kartlegging

For at riktige tiltak skal iverksettes, bør helsepersonellet gjennomføre en kartlegging først.

  • Vurder eventuell grad av underernæring. Ta kontakt med fastlege og/eller ernæringsfysiolog ved alvorlig/kompleks ernæringstilstand.
  • Identifiser årsak til redusert matinntak.
  • Estimer brukerens energibehov. (Voksne med lavt aktivitetsnivå trenger ca 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn, men det kan være nødvendig med en individuelt tilpasset energibehov)

Tiltak 3: Gi tilstrekkelig næring

Funnene fra tiltak 2 danner grunnlaget for en tilpasset ernæringsplan. Særegne behov og ønsker fra brukere må alltid respekteres.

  • Opprett en ernæringsplan og iverksett tiltak så snart som mulig, men senest en uke etter risikovurderingen (tiltak 1).
  • Evaluer tiltak og mål i ernæringsplanen regelmessig og minimum ukentlig (KT) og månedlig (LT), med spesielt fokus på matinntak og vektutvikling.

Tiltak 4: Viderefør informasjon

Resultatet av risikovurderingen, kartleggingen, samt ernæringsplanen, skal dokumenteres i brukerens journal og medisink- og sykepleiefaglige overflyttingsdokumenter. Fastleger skal gi diagnosekode ICPC2-kode T05 til brukere i ernæringsmessig risiko og underernærte brukere.

Les mer om tiltakspakken for sykehjem.

Tiltakspakken for sykehus

Ca hver tredje pasient på norske sykehus er underernært eller står i risiko for å bli. Man finner pasienter i ernæringmessig risiko i alle alder og vektgruppe.

Tiltak 1: Gjør en risikovurdering

Risikovurdering av pasienten er et viktig sted for å kartlegge matvaner og vektutvikling i tiden før innleggelse på sykehus.

  • Alle pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko innen ett døgn etter innleggelse på sykehus.
  • Alle pasienter som var utenfor risiko ved forrige vurdering, skal ukentlig vurderes på nytt i tilfelle endringer i ernæringsstatus eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

Tiltak 2: Gjennomfør en individuell kartlegging

For at riktige tiltak skal iverksettes, bør helsepersonellet gjennomføre en kartlegging først.

  • Vurder eventuell grad av underernæring. Ta kontakt med fastlege og/eller ernæringsfysiolog ved alvorlig/kompleks ernæringstilstand.
  • Indentifiser årsak til redusert matinntak.
  • Estimer brukerens energibehov. (Voksne med lavt aktivitetsnivå trenger ca 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn, men det kan være nødvendig med en individuelt tilpasset energibehov)

Tiltak 3: Gi tilstrekkelig næring

  • Opprett en ernæringplan og iverksett tiltak så snart som mulig og senest ett døgn etter risikovurdering
  • Evaluer tiltak og mål i ernæringsplanen fortløpende og minimum ukentlig, med spesielt fokus på matinntak og vektutvikling.

Tiltak 4: Viderefør informasjon

Resultatet av risikovurderingen, kartleggingen, samt ernæringsplanen, skal dokumenteres i epikrisen og i pleie- og omsorgsmeldingen (PLO-meldingen) til kommunen.

Dokumenter aktuell diagnosekode i epikrisen ved avreise:

  • Pasienter i ernæringsmessig risiko gid diagnosekode E46.
  • Pasienter med mild/moderat unerernæring gis diagnosekode E44.
  • Pasienter med alvorlig underernæring gis diagnosekode E43.

Les mer om tiltakspakken for sykehus.