Underernæring – dette bør du vite

UNDERERNÆRING DEFINISJON:

EN SITUASJON DER MANGEL PÅ ENERGI, PROTEIN OG/ELLER ANDRE NÆRINGSSTOFFER FORÅRSAKER EN MÅLBAR UGUNSTIG EFFEKT PÅ KROPPSAMMENSETNING, FUNKSJON OG KLINISK RESULTAT 1)Rothenberg E. Översikt [Nutrition]. Värdhandboken, 2015.

Konsekvenser av underernæring er mange og underernæring rammer særlig eldre, syke, misbrukere og personer med spiseforstyrrelser. Tilstanden, forverres med parallelt med høyere risiko for alvorlige a sykdommer og flere sykehusinnleggelser.

Man sier at en person er underernært hvis BMI er under 18,5, og man er påvirket helsemessig. Der er definert som underernæring, hvis man i løpet av 3-6 måneder har tapt 5-10 prosent av sin vekt, eller hvis man gjennom lengre tid har et daglig energiunderskudd på 30 %. Det fokuseres da isolert på energi, som er mengden av konsumerte kalorier.  Men det er like så viktig å fokusere på eventuelt inntak av tomme kalorier, som fører til ytterligere mangel på vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.

.

Hvorfor er eldre mer utsatt for underernæring?

Kroppen vår forandrer seg med årene. Vi har en tendens til å spise mindre når vi blir eldre på grunn av nedsatt fysisk aktivitet og mindre kaloribehov. Det mange eldre imidlertid glemmer å tenke på er hvorvidt de dekker næringsbehovet sitt.

Eldre som spiser lite trenger faktisk mer næring. En eldre kropp er gjerne mer utsatt for brudd og skader, og immunforsvaret trenger litt ekstra hjelp for å beskytte den mot diverse sykdommer. For lite næringsrik mat kan føre til underernæring hos eldre, som i sin tur kan forårsake og forverre flere helseproblemer.

Underernæring forekommer av ulike grunner. Mange eldre sliter med sykdommer som ikke tillater normal spising, for eksempel dysgafi. Andre mister matlysten, opplever nedsatt smakssans og får tregere fordøyelse selv om de er friske ellers. Det igjen fører til at de spiser mindre og får i seg mindre næring enn nødvendig.

Eldre på sykehjem eller sykehus er spesielt utsatt for å bli underernært. Mye forskning har blitt gjort angående eldre og underernæring. Ulike studier viser ulike tall, men generelt sett ser man at ca 56% har middels eller høy risiko for underernæring på sykehjem, mens ca 40% står i faresonen til å bli underernært mens de er innlagt på sykehus.

Av den grunn er helsepersonells holdninger om underernæring avgjørende for hvordan ernæringsarbeidet blir håndtert og praktisert. En positiv holdning blant helsepersonell kan blant annet bidra til å forhindre utvikling av underernæring eller en ytterligere forverring av en underernæringstilstand.

Hvordan oppdager man underernæring?

Underernæring ser ikke alltid ut som en lav vekt eller lav BMI, selv om begge deler er klare tegn på det. Tilstanden kan oppstå gradvis, og det er viktig å følge ekstra med på eldre som er i faresone.

Et ufrivillig og raskt vekttap, uansett startvekten, kan tyde på at man er på vei til å bli underernært. Som tommelfingerregel sier man at et ufrivillig vekttap på mer enn 10 % av normalvekten i løpet av 3-6 mnd kan tyde på moderat underernæring. Et ufrivillig vekttap på 15 % i løpet av et halvt år eller mer enn 5 % på en mnd tyder derimot på alvorlig underernæring.

Det er viktig å følge med på både mat- og væskeinntak for å avdekke underernæring. Dersom man spiser mindre enn anbefalt næringsinntak for voksne kan man fort blir underernært:

  • Energibehov hos voksne med med lavt aktivitetsnivå: 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn
  • Proteinbehov hos voksne : 1 g/kg kroppsvekt pr døgn
  • Væskebehov hos voksne: 30 ml/kg kroppsvekt

Det finnes en rekke verktøy som er spesielt designet for å avdekke underernæring. De beste verktøyene tar for seg både protein- og energiinntak, vektutvikling over tid og kroppsmasseindeks.

Det anbefales at alle beboere i sykehjem og institusjon, og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak. Deretter er det anbefalt at oppfølging skjer på månedlig basis. Når det gjelder sykehus anbefales det at alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig.

Det er viktig å huske at disse anbefalingene er generelle og et annet faglig begrunnet individuelt opplegg bør følges etter behov.

Konsekvenser av underernæring

Hva vi spiser har en direkte påvirkning på hvordan vi føler oss fysisk og mentalt, og hva slags sykdommer som kan utvikle seg i kroppen vår i det lange løp. Når vi ikke får i oss nok næring kan det slå ut på omtrent alle deler av kroppen, og eldre og syke rammes mest.

Konsekvenser av underernæring hos eldre er mange. De har blant annet økt risiko for depresjon, forverret fysisk og mental funksjon, redusert livskvalitet, nedsatt immunforsvar og økt dødelighet.

Når eldre ikke får i seg nok kalorier, blir organer som hjerte og lever blir redusert i størrelse, og det kan følge til utvikling av hjertesvikt. Når proteininntaket ikke er tilstrekkelig, hemmes muskulaturens evne til å reparere seg ordentlig, og man kan oppleve redusert bevegelighet og, i verste fall, dysfagi.

Immunforsvaret, vår eneste verktøy i kamp mot infeksjoner, blir også svekket ved underernæring. Pasienter med påvist underernæring tilbringer i gjennomsnitt to dager mer på sykehus etter operasjoner, og opplever forsinket sårheling.

Ikke alle vil oppleve konsekvenser nevnt ovenfor i starten. Underernæring kommer snikende og kan være vanskelig å avdekke i tidlige faser. De første tegn på underernæring hos eldre kan være tretthet, uro, forvirring, slapphet, apati og nedstemthet.

Forebygging av underernæring

Det finnes en rekke små tiltak som kan forebygge underernæring hos eldre. Det er viktig å huske at selv om eldre har mindre energibehov, har de det samme behovet for vitaminer og mineraler.

Når man skal tilpasse ernæringsplanen for forebygging og behandling av underernæring hos eldre pasienter bør man huske at det er ikke bare dårlig matlyst man har med å gjøre. Mange eldre har nedsatt matlyst på grunn av medisiner som forårsaker kvalme, ubehag og dårlig fordøyelse. Andre har spisevansker på grunn av ulike sykdommer, som for eksempel dysfagi.

I praksis betyr det at en ernæringsplan for eldre bør inneholde flere mindre og næringstette måltider som sikrer næringsbehovet, spesielt når det kommer til proteiner. Til tross av at eldre og syke ofte beveger seg mindre enn før, har de et økt proteinbehov. Under sykdom er proteinbehovet 1,5-2 gram protein per kg kroppsvekt per dag (mot behovet for normalt friske voksne 0,8 g pr kilo kroppsvekt), for å unngå ufrivillig vekttap.

Det er også viktig å drikke nok da væske er viktig for at kroppen skal kunne opprettholde alle sine livsviktige funksjoner. For eldre som spiser lite kan energirik drikke, som kaffe med melk, drikkeyoghurt og smoothie, være et godt alternativ til mellommåltider.

Kosthold for eldre på sykehus og sykehjem

Næringstett mat – vårt produkt utvalg

Våre produkter av næringstett mat er spesielt egnet for personer som av ulike grunner trenger ekstra næring og ønsker mye næring på et lite volum. Næringstett mat passer f.eks spesielt til personer som er utsatt for å bli underernærte, er tynne og skrøpelige, eller generelt har et høyt energiforbruk. Enten man lager maten fra bunnen av eller trenger enkle ferdige løsninger, har vi gode produkter som kan bidra. Vår motivasjon er matglede for alle.

Vi leverer til ledende sykehus og sykehjem i hele landet. Nå står også hjemmesykepleien på vår kundeliste.

Fotnoter, henvisninger fra teksten ovenfor:   [ + ]

1. Rothenberg E. Översikt [Nutrition]. Värdhandboken, 2015