Barrierer ernæringsomsorg. Ernæring har veldokumentert effekt på sykdomsforløp og restitusjon. Det er imidlertid stor forskjell mellom klinisk praksis og ønsket praksis når det gjelder å identifisere, forebygge og behandle sykdomsrelatert underernæring. Selv om leger og sykepleiere oppgir at de mener at ernæring er viktig å prioritere, blir ikke dette gjort i praksis.
En norsk studie fra 2015 hadde som mål å identifisere hva sykepleiere erfarer som barrierer i ernæringsomsorg for å sikre tilstrekkelig ernæringsmessig omsorg for underernærte eldre i sykehus ((Eide, H. D., Halvorsen, K., & Almendingen, K. (2015). Barriers to nutritional care for the undernourished hospitalised elderly: perspectives of nurses. Journal of clinical nursing, 24(5-6), 696-706)).
Det ble gjennomført fokusgruppeintervjuer med 16 sykepleiere for å innhente informasjon.
Det ble identifisert fem temaer som gjenspeiler barrierer ernæringsomsorg som sykepleierne erfarer:
Ensomhet i ernæringsmessig omsorg
Sykepleierne uttrykte en følelse av ensomhet knyttet til det å sikre ernæringsmessig omsorg for underernærte eldre. Selv om ansvaret for ernæring ikke ble delegert spesielt til dem betraktet de likevel seg selv som ansvarlig siden ingen andre påtok seg ansvaret.
De rapporterte frustrasjon over legenes minimale involvering og engasjement i ernæringsmessig omsorg. Kliniske ernæringsfysiologer ble sett på som en nyttig og nødvendig ressurs, men tilgjengeligheten var dårlig.
Behov for kompetanse i ernæringsmessig omsorg
Sykepleierne rapporterte mangler i kunnskap og ferdigheter til å identifisere og behandle underernærte eldre pasienter. De var blant annet usikre på hvordan de skulle vurdere ernæringsstatus, anslå ernæringsmessige behov og måle energi- og næringsinntak.
Lav fleksibilitet i mattilbud og servering
Sykepleierne beskrev hvordan lav fleksibilitet i mattilbud og servering på sykehuset ga dem få muligheter til å individualisere måltider. De rapporterte mangel på variasjon i maten som ble servert.
Pasienter med lengre opphold eller flere re-innleggelser ga uttrykk for at de var lei maten som ble servert. Strenge tidsfrister for lagring av mat kunne også resultere i tap av måltider for pasienter som gjennomgikk behandling (f.eks X-ray, CT, MR).
Systemsvikt i ernæringsmessig omsorg
Sykepleierne rapporterte mangel på system som kunne bidra til å sikre ernæringsmessig omsorg for underernærte eldre. Systematisk screening av ernæringsmessig risiko ved innleggelse var ikke integrert i daglige rutiner, og generelt var ernæringsmessige behandlingen bare initiert av og til.
Pasienter med lengre opphold ble imidlertid veid ukentlig. Kliniske observasjoner ble ofte brukt til å identifisere underernæring fremfor objektive målinger som vekttap og kroppsmassindeks (KMI). Kun de som var tydelig undervektig eller som spiste ekstremt lite mat ble identifisert.
Ernæringsmessig omsorg blir ignorert
Sykepleierne opplevde at ernæringsmessig omsorg ble gitt liten oppmerksomhet på sykehuset.
Hektiske arbeidsdager, fokus på behandling av akutt sykdom og kort sykehusopphold resulterte i en forsømmelse av ernæringsmessig omsorg. Kun dersom de ernæringsmessige problemene var en viktig faktor for pasientens medisinske tilstand ville det være fokus på slik behandling.
Viktige elementer i barrierer ernæringsomsorg synes å være fraværende i klinisk praksis, noe som tyder på at underernærte eldre ikke blir identifisert og behandlet på riktig måte.
Anbefalingene i de nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring blir derfor ikke fulgt.
En undersøkelse gjennomført på Nordlandssykehuset viste at ernæringsmessig oppfølging av pasienter etter et sykehusopphold reduserte re-innleggelser med 30-40 % ((Lisbeth Nilsen. (2016, 16.november). Fikk ned reinnleggelsene for kolspasienter. Dagens Medisin. Hentet fra https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/16/fikk-ned-reinnleggelser-for-kols-med-opptil-40-prosent/)).
___________________________________________________________________________________________________
Fullstendig ernæringsscreening av en beboer som bor hjemme. En opplæringsvideo fra Helsedirektoratet:
