Til tross for at mange av studiene er små, ser det ut til at intervensjon med fokus på effekt av næringstilskudd, vil kunne gi en forbedret ernæringsstatus og færre komplikasjoner, særlig hos eldre med en uttalt underernæring. Et tilskudd på 400 kcal kombinert med 25 g protein per dag ser ut til å ha en gunstig effekt når det gis til pasienter med objektive tegn på underernæring ((Morten Mowé, Behandling av underernæring hos eldre pasienter, Nr. 8, 18. januar 2017 Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122:815-8)).
Om næringstilskuddene gis gjennom sonde eller som ekstramåltid (fast eller flytende føde) ser ikke ut til å ha noen betydning.
Korrekt medisinsk ernæringsterapi vil kunne bedre livskvalitet og redusere sykelighet og dødelighet. Samtidig vil det også gi økonomiske gevinster gjennom kortere liggetid ((Morten Mowé, Behandling av underernæring hos eldre pasienter, Nr. 8, 18. januar 2017 Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122:815-8)) ((Elia, M., Normand, C., Lavino, A. & Norman, A. (2015). A systematic review of the cost and cost effectiveness of using standard oral nutritional supplements in community and care home settings. Clinical Nutrition. http://dx.doi.org/10.1016/j.clnu.2015.07.012)).
Næringstilskudd deles vanligvis inn i fullverdige tilskudd og ikke-fullverdige tilskudd ut i fra hvilket innhold de har. Et fullverdig tilskudd er for eksempel en fullverdig næringsdrikk, som kan fungere som erstatning for vanlig mat ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)).
En fullverdig næringsdrikk kan brukes både i kombinasjon med annen mat eller alene ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)). Ikke-fullverdige tilskudd er ikke egnet som eneste næringskilde og burde derfor brukes som et tillegg til vanlig mat. Det blir ofte benyttet ved spesielle sykdommer eller i situasjoner der personer har for mye eller for lite av enkelte næringsstoffer.
Næringsdrikker
Næringsdrikker brukes ofte for underernærte personer. Det kan imidlertid også benyttes i forbindelse med forebygging av underernæring ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)).
En litteraturgjennomgang fra 2015 viste at bruk av ernæring-/næringstilskudd ga kostnadsbesparelser ((Elia, M., Normand, C., Lavino, A. & Norman, A. (2015). A systematic review of the cost and cost effectiveness of using standard oral nutritional supplements in community and care home settings. Clinical Nutrition. http://dx.doi.org/10.1016/j.clnu.2015.07.012)).
Effekt av næringstilskudd var assosiert med klinisk relevante fordeler som økt livskvalitet, redusert infeksjonstendens, redusert postoperative komplikasjoner, redusert sykehusinnleggelse (P = 0,001), redusert fall (P <0,01) og funksjonelle begrensninger (P = 0,022).
Sparte 179 Euro per pasient som anvendte næringstilskudd
Studier som sammenlignet effekt av næringstilskudd versus ingen næringstilskudd blant eldre mennesker (>65 år) rapporterte kostnadsbesparelser i favør av de som brukte næringstilskudd på £ 16 millioner i England, 12,8 % (€173 per pasient) i Nederland og 13,0 % (€179 per pasient) i Tyskland ((Elia, M., Normand, C., Lavino, A. & Norman, A. (2015). A systematic review of the cost and cost effectiveness of using standard oral nutritional supplements in community and care home settings. Clinical Nutrition. http://dx.doi.org/10.1016/j.clnu.2015.07.012)). Totalt sett var det en betydelig kostnadsbesparelse for gruppen som benyttet næringstilskudd (P = 0,022).
For videre lesning vil vi anbefale artikkel : Morten Mowé, Behandling av underernæring hos eldre pasienter, Nr. 8, 18. januar 2017 Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122:815-8
