Hvordan vet man om man spiser for lite?
Oppfølging av mat og væskeinntak, samt regelmessig veiing av pasienten er nødvendig for å vurdere om denne kostformen dekker behovet. Energi og næringstett kost er beregnet på personer som ikke greier å dekke behov for energi og næringsstoffer med nøkkelrådskost. Man spiser lite dersom man spiser mindre enn tommelfingerregel for anbefalt næringsinntak ((Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten 2015)):
- Energibehov hos voskne med med lavt aktivitetsnivå: 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn
- Proteinbehov hos voksne : 1 g/kg kroppsvekt pr døgn
- Væskebehov hos voksne: 30 ml/kg kroppsvekt
Er jeg underernært? En underernæring kan oppstå gradvis, og blir ikke alltid oppdaget. Et tydelig tegn på underernæring er en lav vekt og BMI, men et ufrivillig vekttap kan også tyde på underernæring selv om vekten fremdeles er normal, eller til og med høy.
Et ufrivillig vekttap på mer enn 10 % i løpet av 3-6 mnd, kan tyde på moderat underernæring, mens et ufrivillig vekttap på 15 % i løpet av et halvt år eller mer enn 5 % på en mnd, tyder på alvorlig underernæring.
Følg med på mattinntak og vekt om du har lav appetitt
Oppfølging av mat og væskeinntak, samt regelmessig veiing er nødvendig for å vurdere om man må iverksette kosttiltak. Energi og næringstett kost er beregnet på personer som ikke greier å dekke behov for energi og næringsstoffer med nøkkelrådskost. Man spiser lite dersom man spiser mindre enn tommelfingerregel for anbefalt næringsinntak ((Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten 2015)):
- Energibehov hos voskne med med lavt aktivitetsnivå: 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn
- Proteinbehov hos voksne : 1 g/kg kroppsvekt pr døgn
- Væskebehov hos voksne: 30 ml/kg kroppsvekt
Les mer om Energi- og næringstett kosthold HER
Screeningverktøy
Det er utviklet verktøy for å kunne avdekke grad av ernæringsmessig risiko. Hensikten med disse verktøyene er å avdekke risiko for underernæring slik at man tidlig kan sette i gang tiltak ((Guttormsen, A. B. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring)).
Enkleste mål på endring i ernæringsstatus er vektendring over tid, kroppsmasseindeks (KMI) eller en kombinasjon av begge. Det kan imidlertid være misvisende å stole utelukkende på disse tiltakene siden endringene blant annet kan skyldes sykdom, ødem, alder og dehydrering. Det kan i mange tilfeller også være nødvendig med en mer nøyaktig vurdering av blant annet vektutvikling og matinntak for å fange opp alle som har nytte av behandling ((Kondrup, J., Allison, S., Elia, M., Vellas, B. & Plauth, M. (2003). ESPEN guidelines for nutrition screening 2002. Clinical nutrition, 22(4), 415-421)).
Anbefalte verktøy
Anbefalte verktøy er «Mini Nutritional Assessment» (MNA) og «Malnutrition Universal Screening Tool» (MUST) ((Guttormsen, A. B. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring)).
Andre alternativer til slike verktøy er «Nutrition Risk Screening 2002» (NRS 2002), «Subjective Global Assessment of Nutritional Status» (SGA) og ernæringsjournal.
Verktøyene er designet for å oppdage mangel på protein- og lavt energiinntak, og/eller for å forutsi om underernæring er sannsynlig å utvikle/forverre en persons tilstand ((Kondrup, J., Allison, S., Elia, M., Vellas, B. & Plauth, M. (2003). ESPEN guidelines for nutrition screening 2002. Clinical nutrition, 22(4), 415-421)). MNA er et verktøy som blir mye brukt i primærhelsetjenesten ((Guttormsen, A. B. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring)).
Last ned MNA-skjemaet HER.
Moderat underernært
En person defineres som moderat underernært dersom han/hun oppfyller minimum ett av følgende kriterier ((Guttormsen, A. B. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring)):
- Ufrivillig vekttap > 10 % av siste 3-6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder
- KMI < 18,5 kg/m² (> 70 år: KMI < 20)
- KMI < 20 kg/m² ( > 70 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder
- Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke
Identifisering av underernæring og ernæringsmessig risiko
Det anbefales at alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg ((Guttormsen, A. B. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring)).
Når det gjeler sykehus anbefales det at alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.
Forebygging og behandling av underernæring
Forebygging og behandling av sykdomsrelatert underernæring er viktig og kan ha mange positive fordeler ((Beck, A. M., Balkn, U., Fürst, P., Hasunen, K., Jones, L., Keller, U., . . . Sivonen, L. (2001). Food and nutritional care in hospitals: how to prevent undernutrition–report and guidelines from the Council of Europe. Clinical Nutrition, 20(5), 455-460)). Det kan blant annet redusere antall komplikasjoner knyttet til en sykdom eller dens behandling, forbedre eller forebygge fysisk og mental funksjon, forkorte rekonvalesens og redusere forbruk av ressurser.
Alle mennesker i risiko for underernæring bør få utviklet en individuell ernæringsplan som inneholder dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og eventuelle tiltak ((Guttormsen, A. B. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring)).
Riktig ernæringsbehandling forventes å ha helsemessige gevinster for enkeltindivider, samt økonomiske gevinster for samfunnet ((Guttormsen, A. B. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring)).
Les om våre 9 gode kostråd for underernærte og småspiste HER.
