Energi og næringstett kost

Dette er energi og næringstett kost:

Energi- og næringstett kost er beregnet på personer som ikke greier å dekke behov for energi og næringsstoffer med nøkkelrådskost ³⁾.

Energi- og næringstett kost består av matvarer og retter med høyere fett- og proteininnhold, slik at porsjonsstørrelsen blir mindre enn nøkkelrådskosten ⁴⁾.Denne kostformen skal vurderes for alle som er i risikogruppen for å utvikle underernæring eller som har en under­ernæringstilstand. På de fleste sykehus, sykehjem og behandlingsinstitusjoner vil denne kosten være velegnet for hoveddelen av pasientene fordi mange har en sykdomstilstand som påvirker appetitten og muligheten for å spise vanlige porsjonstørrelser. Målet med denne kostformen er å forebygge og behandle underernæring og komplikasjoner knyttet til det.

Energi- og næringstett kost har en annen fordeling mellom næringsstoffene sammenlignet med nøkkelrådskosten.

Tabellen nedenfor viser forskjell i fordelingen av næringsstoffer mellom de ulike kostformene: 

Energifordeling- Energi­ og næringstett kost har en annen fordeling mellom nærings­stoffene enn Nøkkelrådskost.

Karbohydrater- I Energi­ og næringstett kost bør karbohydrater dekke 40­-50 % av totalt energi­innhold. Med lavere karbohydratinnhold får Energi­ og næringstett kost mindre volum og lavere innhold av kostfiber enn Nøkkelrådskost.

Proteiner – Proteiner bør utgjøre 15-­20 % av totalt energiinnhold i Energi­ og næringstett kost. Proteininntaket for en person som får Energi­ og næringstett kost bør ligge på 1­1,5 gram pr. kilo kroppsvekt.125

Fett – Fett bør i denne kosten utgjøre 35-­40 % av totalt energiinnhold. Innholdet av mettet fett i kostholdet bør begrenses, og økningen bør hovedsakelig bestå av umettede fettsyrer.

Vitaminer og mineraler – Er energiinntaket mindre enn 7,5 MJ vil ikke vitamin­ og mineralbehovet hos alle bli dekket gjennom kosten. Derfor anbefales kosttilskudd til pasienter som har lavt energiinntak.

Væske – Væskebehovet vurderes ut fra helsetilstand og vekt. Ved redusert appetitt kan det være nødvendig å tilby ekstra væske. Gi denne utenom måltidene, slik at ikke væske fyller opp matens plass i magen. Dersom det er lettere å drikke enn å spise fastere føde, kan imidlertid næringsdrikker være en hjelp for å få tilfredsstillende energiinntak. Les mer om væskebehov.

Måltidsrytme – Måltidene i Energi­ og næringstett kost bør være hyppigere enn i Nøkkelrådskosten. Det kan være behov for individuell tilpasning av spisetider, spesielt for mel­lommåltidene. Hvis man spiser lite til et måltid, bør man spise tilsvarende mer et annet måltid. Noen kan ha behov for å fordele måltidene på slik at de har et ekstra tidlig morgenmåltid, eller et måltid sent på kvelden rett før de sovner avhen­gig av om man står opp tidlig eller legger seg seint. Nattfasten (tid mellom siste kveldsmåltid og måltid neste morgen) bør ikke være mer enn 11 timer.

Behovet for vitaminer og mineraler er konstant

Illustrasjonen nedenfor viser hvordan behovet for energi reduseres med alder, men behovet for vitaminer og mineraler holder seg konstant.

Se film av vinneren av NM i instittusjonskokkefaget 2014 – om energi og næringstett kost :

Forslag til enkle næringstette mellommåltider finnes her

Les mer fra Kosthåndboken her

Vital ernæring har flere gode alternativer for småspiste:

Energiberiking

Energi-Plus er et smaksnøytralt karbohydratpulver, som kan bidra til å øke energiinntaket.

Proteinberiking

Protein-Plus er et proteinpulver av myseprotein. Proteinet er av høy kvalitet, smaksnøytralt og kan enkelt tilsettes mat og drikke.