Det er ikke alltid like lett å kvantifisere økonomiske konsekvenser av ernaeringsarbeid. Effekten er gjerne ikke umiddelbar og har ofte ringvikninger på resultater, det ikke alltid er lett å få med. Bla. redusert liggetid og redusert sårbehandling.
Et studie viser til at et målrettet ernærings behandling kan man oppnå kostnadsbesparelser på rundt 800 millioner kr per år. En slik besparelse vil utgjøre i størrelsesorden 1 % av totalkostnadene i spesialisthelsetjenesten. Forebygging av underernæring har stor økonomisk verdi. Les om studiet som kom frem til disse tallene.
The British Association for Parenteral and Enteral Nutrition» (BAPEN) fant at om lag 10 % av helsekostnadene blir brukt til behandling av pasienter med ernæringssvikt, og disse kostandene er mer enn dobbelt så høye som kostnadene knyttet til behandling av overvekt. Les mer om dette studiet her
Forholdet mellom ernæring og helseøkonomiske utfall er viktig atmosfære på individ og samfunnsnivå. Mens personlige ernæring påvirker individets direkte helsetilstand. Vil personlig helsetilstand igjen påvirke produktivitet og økonomisk bidrag til samfunnet. Les ulike artikler om studier som har som tema: Økonomiske konsekvenser av ernaeringsarbeid
Til tross for at mange av studiene er små, ser det ut til at intervensjon med fokus på effekt av næringstilskudd, vil kunne gi en forbedret ernæringsstatus og færre komplikasjoner, særlig hos eldre med en uttalt underernæring. Et tilskudd på 400 kcal kombinert med 25 g protein per dag ser ut til å ha en gunstig effekt når det gis til pasienter med objektive tegn på underernæring 1).
Om næringstilskuddene gis gjennom sonde eller som ekstramåltid (fast eller flytende føde) ser ikke ut til å ha noen betydning. Korrekt medisinsk ernæringsterapi vil kunne bedre livskvalitet og redusere sykelighet og dødelighet. Samtidig vil det også gi økonomiske gevinster gjennom kortere liggetid. Les mer effekt av næringstilskudd HER