Hva er demens?

Demens er en fellesbetegnelse for sykdommer og skader i hjernen som fører til at man gradvis mister intellektuelle funksjoner 1)Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2014). Fakta om demens. Hentet 18. august fra: http://www.nasjonalforeningen.no/no/demens/Om_demens/. Demens fører til hukommelsesproblemer, men det er også vanlig å få vanskeligheter med å utføre daglige gjøremål 2)Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2014). Fakta om demens. Hentet 18. august fra: http://www.nasjonalforeningen.no/no/demens/Om_demens/. Det kan føre til endringer i væremåte og ikke minst humør.

Demens og ernæring

Demens er en stor påkjenning, både for den det rammer og familien rundt 3)Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2014). Fakta om demens. Hentet 18. august fra: http://www.nasjonalforeningen.no/no/demens/Om_demens/ . Som følge av kognitiv svikt kan det bli vanskelig å ivareta god ernæring. I tillegg skjer det flere aldersrelaterte forandringer som kan føre til at matinntaket blir mindre enn tidligere. Ved økende alder går apetitten ned, tørste- og sultfølelse reduseres, samtidig som metthetsfølelsen kommer raskere 4)Nasjonalt råd for ernæring. (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet. Det kan føre til store utfordringer knyttet til det å få i seg tilstrekkelig med næring.

Det er flere faktorer som kan lede til dårlig ernæring 5)Johnson, S. (Udatert). Demens – måltid og atmosfære. Hentet 18. august fra: http://ernaeringsportalen.no/om-ernaeringsportalen/:

  • Man ser ikke lenger konsekvensene av valgene man tar.
  • Overbevisning om at man nettopp har spist til tross for at man ikke har det.
  • Man får problemer med å spise selv. Forstår ikke hvordan man skal bruke bestikk etc.
  • Man har vansker med å uttrykke seg, slik at man ikke får sagt fra om at man er sulten.
  • Man kan gjemme maten, slik at pårørende tror han/hun har spist.
  • Redusert oppmerksomhetevne. For eksempel vil mange og unødvendige gjenstander på bordet kunne føre til forvirring og lavere matinntak. Selv en serviett vil kunne ødelegge et måltid.
  • Man har vansker med å forstå kroppens signaler og oppfatter derfor ikke sin egen vektnedgang.

Når man skal servere mat til personer med demens er det viktig å 6)Johnson, S. (Udatert). Demens – måltid og atmosfære. Hentet 18. august fra: http://ernaeringsportalen.no/om-ernaeringsportalen/:

  • Servere kjent og tradisjonell mat. Dette kan bidra til gjenkjennelse og trivsel.
  • Unngå rot og unødvendige gjenstander på bordet. Spisebordets utseende er viktig for matinntaket.
  • Bruke ensfarget duk, da mønster kan forstyrre.
  • Bruke redskaper (eks. kaffekopp) som den demente er vant med.
  • Ha en rolig atmosfære under måltid.
  • Følge med under måltidet. Blir maten spist?
  • Passe på at nattfasten ikke blir lenger enn 11-12 timer.
  • Ha faste rutiner ved måltidene.
  • Ha faste tider for måltidene
  • Følge jevnlig med på vektutvikling.

Betydningen av farger

En studie ved Universitetet i Stavanger  7)Hansen, K.V., Frøiland, C.T., & Testad, I. (2018). Porcelain for All – a nursing home study. International Journal of Health Care Quality Assurance. 31(7):662-675  viste at fargen på tallerkenene kan ha innvirkning på matlysten. De kom fra til at en hvit tallerken med gul og rød kant, ga økt matlyst og en bedret måltidsopplevelse. Den fargede kanten gjorde at mer av maten ble spist opp, og at man ikke sølte mat utenfor tallerkenen. En slik tallerken vil kunne være til stor hjelp for pasienter med demens.

Kostholdsanbefalinger

Den er ingen spesifikk diett som anbefales for pasienter med demens, det beste vil dermed være å følge de generelle kostholdsrådene fra helsedirektoratet. Selv om det ikke finnes noen konkrete kostholdsråd, viser det seg at enkelte levevaner kan bidra til å bremse symptomene hos pasienter med demens.

Gode tips som kan bidra til å forebygge demens 8)Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2016). Forebygging av demensHentet 19. august fra: http://nasjonalforeningen.no/demens/forebygging/

  • Å slutte å røyke
  • Drikk alkohol med måte
  • Spis mer fisk, frukt og grønsaker
  • Mosjoner en halvtime daglig
  • Få sjekket blodtrykk og kolesterol, og dersom det er demens eller hjerte- og karsykdom i familien, bør du ta det opp med legen
  • Søk utredning og behandling ved tegn på depresjon
  • Vær sosialt engasjert og ha et aktivt liv

Fotnoter, henvisninger fra teksten ovenfor:   [ + ]

1, 2. Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2014). Fakta om demens. Hentet 18. august fra: http://www.nasjonalforeningen.no/no/demens/Om_demens/
3. Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2014). Fakta om demens. Hentet 18. august fra: http://www.nasjonalforeningen.no/no/demens/Om_demens/
4. Nasjonalt råd for ernæring. (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet
5, 6. Johnson, S. (Udatert). Demens – måltid og atmosfære. Hentet 18. august fra: http://ernaeringsportalen.no/om-ernaeringsportalen/
7. Hansen, K.V., Frøiland, C.T., & Testad, I. (2018). Porcelain for All – a nursing home study. International Journal of Health Care Quality Assurance. 31(7):662-675
8. Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2016). Forebygging av demensHentet 19. august fra: http://nasjonalforeningen.no/demens/forebygging/