Helsepersonells holdninger om underernæring er avgjørende for hvordan ernæringsarbeid blir håndtert og praktisert, spesielt når det kommer til omsorg for eldre.
Helsepersonell har et veiledningsansvar. Måten de håndterer underernæring skal være både forebyggende og opplysende. De bør sette fokus på underliggende faktorer som, for eksempel, sykdom og bivirkninger av medikamenter.
Kunnskap og holdninger blant helsepersonell er av stor betydning
Positive holdninger blant helsepersonell kan, blant annet, bidra til å forhindre utvikling av underernæring eller en ytterligere forverring av en underernæringstilstand. Negative holdninger har motsatt effekt.
Det er utrolig viktig at eldre pasienter føler seg trygge på at de blir tatt hånd om når det trengs. I stor grad handler det om forebyggende og behandlende innsatser rettet mot mat og måltider. Helsepersonell bør derfor ha nok kunnskap om mat, måltider og ernæringens betydning for underernæring hos eldre.
I Norge har vi fortsatt en mangel på kunnskap om underernæring. Selv om det generelle kunnskapsnivået har økt i de siste årene, er det fortsatt mye rom for forbedring.
En studie fra 2006 undersøkte helsepersonellets holdninger om underernæring, kunnskap, praksis og rutiner for ernæring i sykehus i Norge, Sverige og Danmark. Resultatene viste at ernæringsscreening, estimering av energiinntak og beregning av energibehov før ernæringsbehandling er mer utbredt i Sverige og Danmark enn i Norge. Likevel viste tallene at ernæring som tema i helsevesen ble lite prioritert i alle tre landene.
En oppfølgingstudie fra 2018 viste at ernæringspraksis er betydelig forbedret de siste årene. Andelen helsepersonell som rapporterte om god kunnskap hadde økt fra 46% til 57%. Mangel på kunnskap og uklar arbeidsfordeling var fortsatt viktige barrierer. Pasientens preferanser ble også nevnt som en barriere, og intravenøs ernæring ble ofte gitt fordi det gjerne var det enkleste for alle.
Dokumentasjon, kommunikasjon og ernæringsmessig omsorg i sykehus og sykehjem
Videre bidrar mangel på klar oppgavefordeling og et bra samarbeid til at eldre som er underernært ikke får riktig oppfølging. De blir lagt inn på sykehus med ulike sykdommer som er relatert til underernæring.
En norsk studie fra 2016 undersøkte dokumentasjon i sykehus, og kommunikasjon mellom sykehus og sykehjem. Resultatene ble oppsummert under tre hovedtemaer:
- mangelfull dokumentasjon av ernæringsstatus ved innleggelse på sykehus
- utilstrekkelig og usystematisk dokumentasjon av ernæringsinformasjon under sykehusoppholdet
- begrenset kommunikasjon av ernæringsinformasjon mellom sykehus og sykehjem
De tre hovedtemaer inkludert syv undertemaer som reflekterte mangel på ernæringsscreening og usystematisk dokumentasjon ved innleggelse og under sykehusoppholdet. Resultatene viste at eldre pasienter svært sjelden ble screenet for ernæringsmessig risiko.
Ofte ble ikke pasientene faktisk veid. De ble bedt om å anslå sin egen vekt i stedet. Med andre ord, var det den forventede vekten som ble dokumentert og ikke den virkelige vekten. Når ernæringsmessig behandling ble først dokumentert og en behandlingsplan ble endelig satt i gang, var det som regel fordi en pasient var svært tynn eller underernært.
Utveksling av informasjon om ernæringsstatus hos pasientene var dårlig mellom sykehus og sykehjem. Resultatene tyder på at kommunikasjon om ernæringsstatus til eldre pasienter mellom sykehus og sykehjem må bli bedre når det gjelder kvalitet og rutiner.
Anbefalt KMI blant den eldre befolkningen
Kroppsmasseindeks (KMI) er en formel som viser balansen mellom høyde og vekt. I helsevesen blir denne formelen brukt for å si noe om hvor normal vekt en person har. Eldre bør ifølge Helsedirektoratet prøve å ha en KMI over 22 kg/m². I praksis betyr det at en voksen dame på over 70 år som er 165 cm høy bør veie 65 kilo.
En sunn KMI er viktig av flere grunner. En studie fra 2008 viste at eldre med en KMI på 24-25,9 kg/m² hadde signifikant bedre overlevelse enn eldre med en KMI mindre enn 18,0 kg/m² (80 % versus 46 %, P < 0,001). Det betyr at en sunn vekt fører til at man kommer seg fortere etter operasjoner, og blir sjeldnere syk.
Vi kan anbefale å lese artikkel i Sykepleien hvor denne holdninger og kunnskap sees på i lys av en sykepleiers øyne. Les artikkelen HER
