Enkle tiltak som forebygger underernæring.

En god ernæringspraksis er avgjørende for et tilfredsstillende matinntak og henger klart sammen med hvordan forebygge underernæring ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)). 

Illustrasjonen nedenfor viser hva som bør inngå i ernæringspraksisen:

Ernæringstrappen

Det er utviklet en ernæringstrapp som viser hvilke tiltak som kan benyttes for å øke matinntaket for. Tiltakene gir et godt utgangspunkt for hvordan forebygge underernæring  ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)).

Underliggende faktorer

Mange ulike faktorer kan ha betydning for matinntaket. Det første man må ta hensyn til for hvordan forebygge underernæring, er underliggende faktorer som smerter, kvalme og bivirkninger av medisiner. Tiltak mot slike faktorer kan gjøre det lettere å få i seg nok mat og drikke.

Måltidsmiljø

Atmosfæren rundt måltidene kan også ha betydning for matinntaket. Det handler om hele spisesituasjonen, hvordan matbordet ser ut, hvordan selve måltidet blir presentert og menneskene man møter rundt bordet.

Mattilbud

Det er viktig å tilpasse mattilbudet til den enkelte, og det innebærer at spesialkost skal tilbys ved behov. Dvs. at man tar hensyn til matallergi/-intoleranse, mage-/tarmfunksjon eller annet som har betydning for personens evne til å spise maten.

De tre første tiltakene er gjeldene for alle som spiser lite og viser tydelig hvordan forebygge underernæring uten å gjøre noen spesifikke endringer i forhold til selve maten man spiser.

Beriking og mellommåltider

For personer som spiser lite til hovedmåltidene kan det være bedre å spise mindre og ofte. Mellommåltidene bør serveres regelmessig og man kan gjerne spise seks måltider per dag. Eksempler på mellommåltider er yoghurt, næringsdrikker, smoothies, kjeks, kakao med krem ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)).

I tillegg kan det ofte være nødvendig å berike maten for å sikre at en person får i seg tilstrekkelig med næring ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)).

Ved å energiberike maten kan man innta flere kalorier gjennom en mindre mengde mat. Fett og fete matvarer egner seg best til beriking siden det inneholder flest kalorier (9 kcal) per gram. Fett kan tilsettes i form av olje, smør, rømme, fløte, ol.

Eksempler på beriket mat er grøt kokt på helmelk/fløte, yoghurt tilsatt nøytral olje, supper med ekstra rømme eller fløte.

Næringsdrikker

For personer med dårlig matlyst kan det være lettere å drikke enn å spise, og næringsdrikker kan da være et godt alternativ. De bør brukes som et supplement til den vanlige kosten. Man kan enten bruke industrifremstilte næringsdrikker, eller lage egne (f.eks smoothies, milkshake).

Sondeernæring og intravenøs ernæring

Sondeernæring og intravenøs ernæring er tiltak som bør vurderes for mennesker med store spisevansker ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)).

Vi anbefaler å ta en titt på denne filmen

Underernæring kan skje med hvem som helst, men eldre voksne er spesielt utsatt. Så mange som en av to eldre voksne er i fare for underernæring. Og det skjer ikke bare eldre som lider av sult, eller som ikke har tilgang til sunn mat. Eldre voksne har mer sannsynlighet for å ha kroniske tilstander som setter dem i fare for underernæring. Kreft, diabetes, Alzheimers sykdom og andre forhold kan påvirke appetitten, vanskeliggjøre spising, endret metabolisme er krevende kostholds begrensninger. Denne korte «fakta filmen» fra Alliance for Aging Research illustrerer hvem som er i fare for underernæring og hvilke ødeleggende effekt underernæring kan ha på eldre voksne. Den gir også tips for å identifisere tilstanden og hvordan underernæring kan behandles og forebygges.

Vital ernæring har gode alternativer for personer som spiser lite.  

 

Energiberiking

Energi-Plus er et smaksnøytralt karbohydratpulver, som kan bidra til å øke energiinntaket.

 

Proteinberiking

Protein-Plus er et proteinpulver av myseprotein. Proteinet er av høy kvalitet, smaksnøytralt og kan enkelt tilsettes mat og drikke.