Artikkelen er skrevet av: Therese Senneset. Logoped MNLL, seksjon for logopedi avd. Klinisk Service, medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus (OUS).
Artikkelen er skrevet for Afasiforbundet og utgitt i Afasiposten nr 2 2017. Vi har fått tillatelse til å publisere artikkel på vår blogg.
Logoped på OUS
Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er vi 5 logopeder. Vi er organisert i Medisinsk klinikk, men yter også tjenester til øvrige klinikker i OUS.
Våre arbeidsoppgaver omfatter:
dysfagi (svelgevansker)
afasi (språkvansker)
dysartri (talevansker)
taleapraksi (vansker med å programmere og viljestyre talemuskulaturen)
stemmevansker
praktiske kommunikasjonsvansker
stamming
barn (dysfasi, svelgevansker, språkkartlegging)
Som logoped kartlegger, diagnostiserer, veileder og utarbeider vi et individuelt tilpasset opplegg for hver pasient. Vi henviser også pasientene til eksterne logopeder og er behjelpelige med å skaffe kommunikasjonshjelpemidler dersom det er behov for det.
Hva er dysfagi?
Dysfagi er ikke et kjent begrep for «mannen i gata». De fleste blir ikke kjent med dette begrepet, eller hvilke vansker det medfører, før en selv eller noen nære blir rammet av det. Dysfagi er derimot noe vi sykehuslogopedene møter daglig på jobb. Dysfagi er vansker eller ubehag ved svelging av mat og drikke, lettere sagt spise- og svelgevansker. Dysfagi er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på mange sykdommer og tilstander. For å forstå hva dysfagi er, må man også vite hva som er normal svelging. Vi svelger normalt 600 ganger i døgnet. Det tar normalt 1-2 sekunder fra vi får drikken i munnen til vi svelger. Ved inntak av mat bruker vi noe lenger tid. For å svelge en matbit bruker vi hele 28 muskler og 7 hjernenerver. Altså er svelging en kompleks nevromuskulær aktivitet, men og noe de færreste av oss tenker over hvordan vi gjør.
Hvem kan få dysfagi?
En av de vanligste skadene som påvirker spise- og svelgefunksjonen er hjerneslag. Opp mot 38-78% får dysfagi etter hjerneslag. Noen må leve med vanskene resten av livet, men heldigvis blir mange bedre.
Andre vanlige sykdommer og skader som kan påvirke spise og svelgefunksjonen er blant annet:
Hodeskade
Hjernesvulst
Parkinsons sykdom
Huntingtons sykdom
Amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
Senil demens
Multippel sklerose (MS)
Vanlige symptomer ved dysfagi
Mange personer med dysfagi opplever at de har vansker med å sette i gang svelgfunksjonen. Man kan også få en følelse av at maten kommer ned i svelget, men at den ikke kan svelges videre. Noen opplever også nedsatt bevegelighet og følsomhet i musklene i munnen. Dette gjør det vanskelig å tygge maten. Når vi tygger mat beveger vi tungen mye. Vi flytter maten fra side til side i munnen og blander den med spytt. Hvis man da har nedsatt bevegelighet i tungen blir denne jobben svært tung. Man vil også bruke lang tid på måltidene. I halsen har vi en plate som heter strupelokket. Når vi svelger legger denne seg over åpningen til luftrøret, og mat og drikke kan passere trygt forbi luftrøret og videre til spiserøret. Noen personer med dysfagi opplever ofte at de «svelger vrangt», og må hoste og harke mye. Mest sannsynlig er det da mat eller drikke som har kommet ned i luftveiene. Svelger en frisk person feil, vil hosterefleksen rense luftveiene. Noen kan oppleve å få nedsatt følsomhet i halsen etter et hjerneslag, og vil derfor ikke merke at de svelger feil. Ved å få mat og drikke ned i lungene, kan man få lungebetennelse. Det er derfor viktig at man blir vurdert av en logoped ved mistanke om svelgevansker.
Hva gjør logopeden?
Som sykehuslogoped får vi henvist pasienter ved mistanke om spise- og svelgevansker. I samtale med pasienten får vi informasjon om når vanskene startet og hvilke type mat som er vanskelig å svelge. Vi gjennomfører også svelgtest, måltidsobservasjon, samt gir råd og veiledning til pasient og pårørende. Ved indikasjon for videre undersøkelse kan inneliggende pasienter ved sykehuset få gjennomført en videofluoroskopi. Dette er røntgenfilming av svelgefunksjonen som kan gi nyttig informasjon om hvilke vansker pasienten har. Videre kan vi gi råd om hvilke matkonsistenser pasienten kan spise. Etter endt sykehusopphold kan man få videre oppfølging av logoped i kommunen. Noen kommuner gir avslag på søknader om logopedi for personer med dysfagi. Folketrygdloven § 5-10 gir rett til behandling hos privat logoped ved dysfagi. Behandlende lege kan skrive en henvisning til timer hos en privatpraktiserende logoped. For å kunne svelge bedre og tryggere hjelper det ofte å trene. Det finnes ulike øvelser for å styrke muskulatur i munn og svelg. Den beste øvelsen er nettopp å svelge. Det er viktig at dette blir gjort under trygge omgivelser med personell som er trent i dysfagi.
Sosiale utfordringer
For friske mennesker er det naturlig og en selvfølge at vi kan bruke alle sansene våres og være i bevegelse mens vi spiser og drikker. Man spiser og drikker uten å reflektere noe mer over det. Vi mennesker har ulike kulturelt betingede skikker for hvordan vi skal oppføre oss når vi møtes over en matbit, selv om vi spiser og svelger på samme måte. Vi spiser ikke bare fordi vi har behov for næringstilførsel, det er også en del av vårt sosiale liv. Mange personer med dysfagi isolerer seg og unngår middagsselskaper. Noen opplever også at de ikke blir invitert i middagsselskaper lenger. Åpenhet om hvilke vansker man har ved dysfagi til nære og kjente, vil ikke bare ufarliggjør, men også gi økt forståelse.
Å leve med dysfagi
Noen mister ofte matlysten og synes det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med næring. Ernæringsfysiologer kan komme med råd og veiledning for hva man skal spise for å få i seg tilstrekkelig med ernæring og kalorier. Det er også mulig å tilsette ekstra næring til ulik mat. Ofte kan personer med dysfagi ha bruk for alternativ ernæring. For eksempel kan man få mat gjennom en slange i nesen eller en knapp i magen, også kalt PEG-sonde. Man kan fremdeles spise og drikke, men ved at man får ekstra næring på annen måte har man mer overskudd til å kose seg med det man kan spise. Det er viktig å huske på at pasienter er forskjellige og har ulike behov, dette gjelder også pasienter med dysfagi. På sykehuset tilpasser vi kosten til pasienten, ofte i samarbeid med kjøkkenvert og sykepleier. Det som kan være utfordringen er når pasienten kommer hjem og skal klare seg selv. Riktige anbefalinger vedrørende kosten og god veiledning er til stor hjelp i starten. Noen firmaer lager også ferdigmat med tilpasset konsistens til personer med dysfagi. Selv om maten for eksempel er moset, er det nå mer fokus på at den skal se delikat ut. Dette er noe både pasienten og vi logopedene setter stor pris på.
Generelle råd for trygg svelging
Tilsyn ved inntak av mat eller drikke
Vær oppmerksom på matkonsistens og tykkelse på drikker
Fortykningsmiddel kan brukes i alle tynne væsker
Vær oppmerksom på matens temperatur fordi overfølsomheten i munnen kan være nedsatt
Unngå smulete mat som for eksempel ris, råkost osv.
Unngå poteter i alle former, fordi poteter er vanskelig å svelge
Unngå melk, spesielt søtmelk fordi det slimer mye
Vær våken og opplagt ved inntak av mat og drikke
Unngå unødige forstyrrelser under måltidet
Sitt oppreist med hodet lett fremoverbøyd
Innta kun små mengder mat og drikke om gangen
Mat og drikke bør ikke blandes i samme munnfull for å unngå å svelge feil
Tygg godt og bruk god tid under måltidet
Ettersvelg flere ganger
Vær oppmerksom på løse tannproteser
Rens munnen for matrester etter alle måltider
Sitt oppreist minst 20 min etter måltidet Dette er generelle råd.
Selv om ikke alle passer til hver person med spise- og svelgevansker, er det en pekepinn for hva som er trygg svelging. Som beskrevet før varierer vanskene fra person til person. Har man store vansker ved svelging av mat og drikke, bør man få vurdering av en logoped som igjen kan gi råd og veiledning tilpasset den enkelte.
Kilder:
https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/5-10-logoped-audiopedagog Cichero, J. & Murdoch, B. (2006).
Dysphagia: Foundation, Theory and practice. London: John Wiley & Sons Ltd.
Stensvold, H. & Utne, L. (1999). Dysfagi. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS.
