Alvorlig syke og langvarig sykdom har økt proteinbehov
Ved alvorlig sykdom øker behovet for protein. Hvis appetitten er dårlig og matinntaket lavt, får du ikke i deg så mye protein som du trenger. Hvis du heller ikke får i deg nok energi, vil kroppen din begynne å tappe protein fra musklene dine for å bruke det som energi. Resultatet er proteinmangel som bl.a. kan føre til muskelsvakhet, væskeansamlinger, hudforandring, og redusert immunforsvar.
En voksen person trenger rundt 1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. En som er syk trenger 1,5-2 g protein per kroppsvekt per dag.
Les om forebygging av kakeksi som er en hyppig tilstand hos kreftpasienter HER
Eldre ovr 65 år har økt proteinbehov
Eldre over 65 år bør få tilbud og energi- og næringstett kost fordi mange pasienter/brukere har en sykdomstilstand som 
påvirker appetitten og muligheten for å spise vanlige porsjonsstørrelser ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)). Det stiller større krav til maten som blir servert.
For eldre mennesker er det viktig at proteininntaket ved måltidene er tilstrekkelig, slik at muskelproteinanabolismen fremmes ((Nordic council of Ministers. (2014). Nordic nutrition recommendations 2012: integrating nutrition and physical activity (5. utg.). København: Nordisk Ministerråd)).
Ved å kombinere inntak av proteinberikning og D-vitamin med styrketrening, kan eldre mennesker forebygge og begrense utviklingen av aldersrelatert muskelsvakhet ((Nordic council of Ministers. (2014). Nordic nutrition recommendations 2012: integrating nutrition and physical activity (5. utg.). København: Nordisk Ministerråd)). Disse tiltakene vil kunne bidra til å bygge ny muskelmasse og gjenoppbygge muskelstyrken.
Les mer om aldersrelatert muskelsvinn.
Idrettsutøvere har økt proteinbehov
Idrettsutøvere i både styrke-kraft og utholdenhetsidretter har større proteinbehov enn 
personer som beveger seg lite. Det økte behovet skyldes at trening fører til en større proteinomsetning i muskulaturen. De som trener mye, må derfor ha et økt proteininntak for å vedlikeholde, restituere og bygge opp muskulatur ((Olympiatoppen,AV: ERNÆRINGSAVDELINGEN OLYMPIATOPPEN, FAKTA OM PROTEIN OG IDRETT. http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/faktaark/media46922.media )).
De fleste eksperter innen idrettsernæring er enige om at behovet for proteiner øker med den treningsmengden vi nedlegger. Trener du mye, trenger du mer protein enn en som trener lite. Det betyr imidlertid ikke at en som trener mye trenger å ta proteintilskudd for å dekke det økte behovet. I et typisk norsk kosthold dekkes 14–18 prosent av vårt energiinntak fra protein. Det betyr at de som trener mye, og dermed også spiser mye, automatisk får dekket det økte behovet for protein bare de spiser nok av vanlig mat. Norske idrettsutøvere får i seg 1,5–2,5 gram protein per kilo kroppsvekt med et vanlig kosthold, blant annet basert på kornprodukter, melk og melkeprodukter, kjøtt og fisk. Likevel er det en diskusjon om utøvere som må bygge en stor muskelmasse kan ha ekstra effekt av treningen om de får i seg spesielle proteintilskudd rett etter trening. Dokumentasjonen på dette feltet er foreløpig sprikende. Noen studier viser en ekstra effekt av proteintilskudd, mens andre studier igjen ikke viser noen ekstra effekter på muskelmasse. ((Norges Idrettshøyskole, Truls Raastad, http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/raastad-truls/ma-vi-ta-kosttilskudd-for-a-fa-maksimal-effekt-av-trening/))
Kan friske ungdom, voksne og idrettsutøvere få for lite protein?
Kostholdsundersøkelser av norske idrettsut- øvere og friske voksne og ungdom, viser at de fleste får dekket sitt proteinbehov med kost alene.
Noen idrettsutøvere kan likevel få for lite protein gjennom kosten. Dette gjelder utøvere som kun spiser vegetarkost, og utøvere som er energirestriktive og/eller utøvere som gjennomgår vektreduksjon. Et lavt energiinntak fører til et lavere proteininntak men også til en økt forbrenning av muskelprotein for å mobilisere energi. Dette leder til tap av muskelmasse og kan føre til redusert prestasjon. Det er derfor spesielt viktig at disse utøverne har et tilstrekkelig proteininntak gjennom kosten. Utøvere i utholdenhetsidretter kan også være i fare for lavt proteininntak. Dette kan forekomme hvis de bytter ut proteinkildene i kosten med karbohydratrike matvarer fordi de tror at de må spise ekstreme mengder karbohydrat. Det er viktig at utholdenhets-utøvere har et tilstrekkelig karbohydratinntak, men det må ikke gå på bekostning av proteininntaket. For lavt proteininntak kan føre til tap av muskelvev, restitusjonsprosesser kan ta lengre tid, immunforsvaret kan bli svekket og det kan på sikt føre til alvorlige helseproblemer ((Olympiatoppen,AV: ERNÆRINGSAVDELINGEN OLYMPIATOPPEN, FAKTA OM PROTEIN OG IDRETT. http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/faktaark/media46922.media ))..
Kan man få for mye protein ?
Det er usannsynlig at friske idrettsutøvere vil oppleve bivirkninger av et daglig protein inntak rundt 2 gram per kg kroppsvekt. Vi vet imidlertid mindre om langtidseffektene av et daglig proteininntak på mer enn 3 gram per kg kroppsvekt. Et høyt proteininntak kan medføre økt utskillelse av kalsium i urinen og kan forverre utvikling av eksisterende nyresykdom((Olympiatoppen,AV: ERNÆRINGSAVDELINGEN OLYMPIATOPPEN, FAKTA OM PROTEIN OG IDRETT. http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/faktaark/media46922.media )).
Se film av Norgesmester i instittusjonskokk som lager næringstett mat:
Les mer om Protein Plus som er et smasnøytralt, varmestabilt og fullverdig proteintilskudd. Protein Plus, gjør det enkelt å proteinberike maten. LES MER HER
