Studie: Økt appetitt og næringsinntak for pasienter med dysfagi

Resultat fra pilottest – vanlig moset mat vs. Sooft Meals:

Dette er en oppsummering av en MASTEROPPGAVE i Samfunnsernæring som viser at Sooft Meals kan gi økt appetitt og næringsinntak for pasienter med dysfagi. Pilotstudie er gjennomført som en masteroppgave i Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse, 2014 av Marianne Schage. Du kan laste ned hele oppgaven HER.

MÅL

Se om innføring av en moset næringsberiket middag med Sooft Meals ga økt appetitt og næringsinntak for pasienter med dysfagi, hos eldre med tygge- og svelgevansker på sykehjem.

METODE

• Sooft Meals ble erstattet med sentralkjøkkenets findelte kost i en periode på 10 uker.
• Pilotstudien ble utført på to sykehjem i Akershuskommune, og utvalget besto av 16 pasienter med tygge- og svelgevansker.
• Totalt 10 pasienter fullførte intervensjonen.

RESULTATER

Sooft Meals inneholdt mer proteiner og energi per 100 gram enn sentralkjøkkenets mat. I tillegg var konsistensen mer moset enn sentralkjøkkenets findelte kost. Det var signifikante økning i matinntaket til pasientene ved bytte til Sooft Meals.

Den konsistenstilpassede maten som ble laget på sentralkjøkkenet og servert til alle pasientene med spise- og svelgevansker på helseinstitusjonen var hakket og hadde reduserte tyggemotstand. Denne maten klassifisert som ”findelt kost” (Helsedirektoratet , 2012)

I den 10 uker lange intervensjonen fikk deltagerne geleringskost (QimiQ skandinavia AS, 2003). Den kom i standardiserte porsjoner á 295 gram per stk, pakket enkeltvis i plastbeholdere som ble varmet på institusjonskjøkkenet. Sykepleierne anrettet maten på tallerken. Det var syv forskjellige varianter av denne maten.

Sooft Meals vs. moset mat fra sentralkjøkkenet

Bilde 1: Sooft Meals engangsporsjon | Bilde 2: Moset mat levert fra – kjøkkenet

Bilde 1: Sooft Meals engangsporsjon | Bilde 2: Moset mat levert fra kjøkkenet

Andelen mat som ble spist opp, registrert ved bruk av rate-a-plate, før (maten til sykehjemmet) og under intervensjonen (Sooft Meals) er presentert i tabell 1. Matinntaket til deltagerne viste at de spiste mer av Sooft Meals enn sykehjemmets mat allerede ved første intervensjonsmåling, og inntaket økte ytterligere fra første til siste uken av intervensjonen

Tabell 1 viser utvikling i matinntaket i de tre ukene de fikk Sooft Meals (intervensjon) sammenlignet med når de siste sykehjemmets mat.

KONKLUSJON:

Sooft Meals, kan føre til økt appetitt og næringsinntak for pasienter med dysfagi. Særlig for pasienter med store tygge- og svelgevansker.

Funnene i prosjektet antyder at et optimalt mattilbud på helsestasjoner også bør innbefatte de fire forskjellige nivåene av konsistenstilpasning tilsvarende anbefalingene til helsedirektoratet og NDD for å kunne tilfredsstille behovene til alle beboerne med tygge- og svelgevansker.

Du kan laste ned hele masteroppgaven HER.

Andre observasjoner om erfaring av Sooft Meals ((Svendsen, M. A. E. R. (2014). “Skal jeg virkelig servere det her til deg” (Masteroppgave). Fakultet for helsefag, Høyskolen i Oslo og Akershus, Kjeller.)):

Pasienten er ikke lenger redd for klumper i maten

Pasienten er ikke lenger redd for at pasientene skal sette noe i halsen

Det virket som det var lettere for pasientene å svelge

Det samlet seg ikke lenger mat i kinnene

Pasienten hostet ikke lenger under måltidet.

«En bedre matopplevelse»