Hvordan forebygge kakeksi?

Kakeksi er en hyppig tilstand hos kreftpasienter, som har alvorlige konsekvenser ((Kåresen, R. & Wist, E. (Red.). (2012). Kreftsykdommer: en basisbok for helsepersonell (3 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk)). Det er derfor viktig å forebygge kakeksi så tidlig som mulig.

Kakeksi (utmattelse/kraftløshet) er en tilstand forårsaket av endret stoffskifte ((Kåresen, R. & Wist, E. (Red.). (2012). Kreftsykdommer: en basisbok for helsepersonell (3 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk)). Kakeksi kjennetegnes ofte av dårlig matlyst, kraftløshet og vekt- og muskeltap.

Muskeltap

Ved muskeltap reduseres andelen protein i kroppen, og det er kritisk ettersom kroppen ikke har noe lager av protein ((FAO/WHO/UNU. (2007). Protein and amino acid requirements in human nutrition (WHO technical report series 935). Hentet fra http://www.who.int/nutrition/publications/nutrientrequirements/WHO_TRS_935/en/)). Kroppen begynner da å tære på de livsviktige proteinene som hver og en har nøkkelfunksjoner i kroppen. Tap av muskelmasse kan føre til generell svakhet, nedsatt sårtilheling, nedsatt toleranse for behandlingen, lengre rehabiliteringstid og mindre sjanse for å bli frisk ((Fearon, K., Strasser, F., Anker, S. D., Bosaeus, I., Bruera, E., Fainsinger, R. L., … & Davis, M. (2011). Definition and classification of cancer cachexia: an international consensus. The lancet oncology, 12(5), 489-495)).

For å redusere tap av protein til et minimum er det ikke anbefalt å gå ned i vekt under aktiv behandling ((Fearon, K., Strasser, F., Anker, S. D., Bosaeus, I., Bruera, E., Fainsinger, R. L., … & Davis, M. (2011). Definition
and classification of cancer cachexia: an international consensus. The lancet oncology, 12(5), 489-495)).

Vekttap forekommer ofte hyppigere ved enkelte kreftformer ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)). Pasienter med kreftsykdom i fordøyelseskanalen er f.eks mer utsatt for vekttap enn pasienter med kreft i bryst og prostata. Ved langtkommen kreftsykdom er vekttap vanlig uavhengig av diagnose.

Fysisk aktivitet 

Fysisk aktivitet har vist å ha positive effekt på blant annet energiforbruk, inflammasjon, insulinresistens, og muskelmasse, og kan potensielt ha betydning som et behandlingstiltak for å forebygge eller bremse utviklingen av kakeksi ((Maddocks, M., Jones, L. W., & Wilcock, A. (2013). Immunological and hormonal effects of exercise: implications for cancer cachexia. Current opinion in supportive and palliative care, 7(4), 376-382)) ((Maddocks, M., Murton, A. J., & Wilcock, A. (2012). Therapeutic exercise in cancer cachexia. Critical Reviews™ in Oncogenesis, 17(3))).

En litteraturstudie fra 2013 viste at pasienter under aktiv kreftbehandling hadde god effekt av fysisk aktivitet/trening i forhold til muskelstyrke ((Stene, G. B., Helbostad, J. L., Balstad, T. R., Riphagen, I. I., Kaasa, S., & Oldervoll, L. M. (2013). Effect of physical exercise on muscle mass and strength in cancer patients during treatment—a systematic review. Critical reviews in oncology/hematology, 88(3), 573-593)).

Treningen besto av utholdenhetstrening, styrketrening eller en kombinasjon av begge disse. Det trengs imidlertid mer kunnskap på området.

Forebygging og behandling av kreft gjennom kosthold

Registrering av matlyst, matinntak og vekt er viktig hos kreftpasienter for å få et helhetlig bilde av ernæringssituasjonen ((Hutton, J. L., Martin, L., Field, C. J., Wismer, W. V., Bruera, E. D., Watanabe, S. M., & Baracos, V. E. (2006). Dietary patterns in patients with advanced cancer: implications for anorexia-cachexia therapy. The American journal of clinical nutrition, 84(5), 1163-1170)). Årsaker til vekttap bør også kartlegges og målrettet behandling av symptomer bør iverksettes.

For å øke matinntaket kan det være nødvendig med medikamenter for å behandle blant annet kvalme, diaré og forstoppelse. Deretter kan man se nærmere på kostholdet. Det kan i mange tilfeller være viktig å ta utgangspunkt i pasientens egne preferanser, da det er lettere å oppnå tilstrekkelig inntak av mat man har et ønske om å spise.

Protein- og energiberiking

Beriking av maten er et vanlig tiltak ((Hutton, J. L., Martin, L., Field, C. J., Wismer, W. V., Bruera, E. D., Watanabe, S. M., & Baracos, V. E. (2006). Dietary patterns in patients with advanced cancer: implications for anorexia-cachexia therapy. The American journal of clinical nutrition, 84(5), 1163-1170)). Man kan enten bruke spesiallagde berikningsprodukter, eller berike måltider med vanlige matvarer som smør, olje, fløte og egg. I noen tilfeller kan det også være lettere å dekke behovet gjennom flytende kost, enn fast føde. Det å tilby flere mellommåltider og snacks, samt begrense inntaket av energiløs drikke som vann ser også ut til å ha en positiv effekt på inntak hos kreftpasienter. Enkelte pasienter kan ha nytte av aktiv ernæringsbehandling (sondeernæring eller intravenøs behandling).

Det viktigste med ernæringsbehandlingen er å tilrettelegge for at pasienten får i seg nok energi og protein.

Et sunt kosthold kan ikke behandle kreft alene, men det kan ha mange positive fordeler for enkeltindivider ((Kåresen, R. & Wist, E. (Red.). (2012). Kreftsykdommer: en basisbok for helsepersonell (3 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk)). Et godt kosthold kan nemlig bidra til å opprettholde en god ernæringsstatus kan bidra til å gi en sterkere kropp, bedre allmenntilstand, bedre immunforsvar og øker samtidig sannsynlighet for å bli frisk. Et tilrettelagt kosthold kan bidra til å dempe symptomer som kvalme og diaré og gir mindre sannsynlighet for vekttap. Det er derfor vesentlig at man er bevisst på at man får i seg nok mat og drikke slik at kroppen er godt rustet for behandling.

For mange kan det også ha stor betydning å tilpasse matens sammensetning, smak, konsistens, og porsjonsstørrelse ((Kåresen, R. & Wist, E. (Red.). (2012). Kreftsykdommer: en basisbok for helsepersonell (3 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk)).

Vital Ernæring har ulike produkter som kan være nyttig for personer som sliter med appetitten: