Underernæring kostnader – har en rekke uheldige helsemessige konsekvenser for enkeltindivider ((Stratton, R. J., Green, C. J. & Elia, M. (2003). Disease-related malnutrition: an evidence-based approach to treatment. Wallingford: CABI)) og store økonomiske konsekvenser for samfunnet ((Elia, M. (2006). Nutrition and health economics. Nutrition, 22(5), 576-578)).
«The British Association for Parenteral and Enteral Nutrition» (BAPEN) fant at om lag 10 % av helsekostnadene blir brukt til behandling av pasienter med ernæringssvikt, og disse kostandene er mer enn dobbelt så høye som kostnadene knyttet til behandling av overvekt ((Elia, M. (2006). Nutrition and health economics. Nutrition, 22(5), 576-578)).
De generelle fordelene ved forebygging og behandling av underernæring er anerkjent, men det er også viktig å sette et større fokus på de økonomiske konsekvensene av underernæring ((Elia, M., Normand, C., Lavino, A. & Norman, A. (2015). A systematic review of the cost and cost effectiveness of using standard oral nutritional supplements in community and care home settings. Clinical Nutrition. http://dx.doi.org/10.1016/j.clnu.2015.07.012)).
Flere studier viser at forebygging og behandling av underernæring kan gi enorme kostnadsbesparelser ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)).
Redusert liggetid med 20%
Når pasienter ikke spiser nok vanlig mat, må man ta i bruk alternative metoder for tilførsel av næring, som kosttilpassing, næringsdrikker, sondeernæring eller parenteral ernæring ((Findalen, A. & Arsky, G. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet)).
Tall fra Danmark, Nederland, Storbritannia og USA viste at man kan redusere liggetiden i sykehus med minimum 20 % for dem som blir vurdert og behandlet for underernæring ((Guttormsen, A. B. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring)).
Studier viser at en underernært pasient i sykehus har tre ganger så lang liggetid som en velernært pasient ((Kyle, U. G., Genton, L. & Pichard, C. (2005). Hospital length of stay and nutritional status. Current Opinion in Clinical Nutrition & Metabolic Care, 8(4), 397-402)).
Beregninger fra Danmark viser at en døgnpris for en underernært pasient koster i gjennomsnitt 22 % mer enn døgnprisen for en ikke-underernært pasient ((Elia, M., Normand, C., Lavino, A. & Norman, A. (2015). A systematic review of the cost and cost effectiveness of using standard oral nutritional supplements in community and care home settings. Clinical Nutrition. http://dx.doi.org/10.1016/j.clnu.2015.07.012)).
Sparte 324 euro per pasient ved innføring av ernæringsbehandling
En studie fra 2005 med 588 pasienter fra to sykehus viste at ernæringsscreening førte til at 30 % flere pasienter i risiko for underernæring ble fanget opp ((Kruizenga, H. M., Van Tulder, M. W., Seidell, J. C., Thijs, A. & Ader, H. J. (2005). Effectiveness and cost-effectiveness of early screening and treatment of malnourished patients. The American journal of clinical nutrition, 82(5), 1082-1089)). Resultatene viste at kostnader knyttet til innføring av målrettet ernæringsbehandling var mye lavere i forhold til kostnader knyttet til et døgnopphold i sykehus (76 euro versus 400 euro).
Norske sykehus kan spare 800 millioner
Helsedirektoratet har beregnet at Norske sykehus kan spare 800 millioner ved å forebygge underernæring. Les mer om hvorfor og hvordan man kan gjøre dette HER.
Herlev Universitetssykehus
Les også om Herlev Universitetssykehus som utviklet et testprosjekt for å sikre at eldre innlagte pasienter i ernæringsmessig risiko skulle få i seg tilstrekkelig med næring på sykehuset 1). De mener at de kan spare ca 20,6 millioner danske kroner på å innføre ernæringstiltak i sykehus. Les mer om prosjektet HER
