Dysfagi er vansker med spising og/eller svelging. Personer med denne utfordringen kan ha vansker med å svelge mat, drikke eller spytt. Dysfagi kan oppstå i en eller flere faser av spise- og svelgeprosessen. Svelgevansker kan ramme mennesker i alle aldersgrupper.
Dysfagi er en vanlig forekomst blant eldre som lider av ALS, MS, demens og Parkinsson sykdom, men det kan også skje som følge av hjerneslag, hodeskader, problemer med spiserør, mage eller term, kreft i munnhule eller svelg, og tidlig fødsel. Det er heller ikke uvanlig å se dysfagi hos eldre som følge av svekket muskulatur i svelget.
Symptomer på dysfagi er mange. Gjentatte luftveisinfeksjoner eller lungebetennelser, vansker med å koordinere pusting og svelging, unormalt vekttap, uren eller ”gurglete” stemmekvalitet, forlengede måltider eller spisevegring, osv. kan være tegn på at en person er faresonen for å utvikle dysfagi.
Tidlig diagnose er avgjørende. Det kan i mange tilfeller være en god idé å observere spisesituasjonen til vedkommende for å se om noe avviker fra en normal spisesituasjon, slik at man kan med sikkerhet konstatere tilstedeværelse av dysfagi. Å avdekke svelgeproblemer kan være vanskelig og det er avgjørende at personalet ved sykehus og sykehjem har kunnskap om tegn og symptomer på dysfagi, samt hvordan svelgeprosessen fungerer.
Livskvaliteten til en som ider av dysfagi påvirkes på flere måter. For det første, står mange i faresonen for å bli underernært. Man kan havne i en ond sirkel hvor man ikke spiser nok og blir svakere. Med svakhet kommer også en mer stillesittende livsstil og avtagende matlyst. I det lange løp fører det til underernæring.
Dysfagi kan også øke faren for å få lungebetennelse. Hos pasienter med dysfagi ser man ofte at strupelokket – muskelen som er ansvarlig for å dekke til luftveien når vi svelger – blir svekket. Mat og drikke kan dermed komme i luftveien og forårsake lungebetennelse. Mange personer med dysfagi har også nedsatt følsomhet i halsen, og merker derfor mindre når de «svelger feil».
Det sosiale aspektet tar også et slag når svelgevansker avdekkes. Folk med dysfagi kan ofte isolere seg på grunn av sine spisevansker, eller oppleve at de ikke blir invitert like mye på middag. Vi mennesker er sosiale vesener, spesielt når det gjelder måltider. Å bli utestengt fra sosiale samvær, enten ved sitt eget valg eller av andres, kan ha en negativ effekt på humøret og til syvende og sist matlysten. Det er derfor viktig å passe på at de som er rammet av dysfagi kan føle seg trygge når de spiser rundt andre og bevarer gleden et måltid kan gi.
Behandling av dysfagi består hovedsakelig av tre deler: justeringer av personens spisemønster (mengde og tempo), forbedring av muskelens bevegelser, tonus, utholdenhet og koordinering (øvelser for muskler i ansikt, munn og hals), og veiledning ved valg av konsistenser på mat og drikke.
Riktig kosthold er en viktig del av rehabiliteringen. Maten bør være konsistenstilpasset slik at det blir lettere å tygge og svelge. Det er viktig at maten også inneholder mye næring. Personer med dysfagi kan ofte være småspiste, og det er viktig at de får i seg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler gjennom den maten de klarer å spise. Det er også viktig å oppsøke en tannlege mer regelmessig når man har dysfagi fordi mat som ligger igjen i munnen kan forårsake tannråte og bakterievekst.
Mye av behandlingene av dysfagi utføres av en logoped. En logoped jobber med mennesker som har ulike former for kommunikasjonsvansker, stemmevansker, språk- og talevansker, og svelgevansker. Alle i Norge har rett til å få hjelp av en logoped for å gjennomgå nærmere undersøkelse. Snakk med din fastlege for å få en henvisning.
Hva man spiser er dog ikke alt. Et måltid handler tross alt om mye mer enn det vi putter i munnen. Vi får glede av å spise sammen med venner og familie, og den gleden kan forsvinne hvis spisevansker oppstår. Det er derfor viktig å passe på at de som er rammet av dysfagi fortsatt føler seg trygge når de spiser rundt andre og bevarer gleden et måltid kan gi.
Det første spørsmålet mange stiller seg når dysfagi avdekkes er “Hvordan skal jeg leve med dette?”. Det kan være vanskelig med det første, men å være klar over konsekvenser vil gjøre det lettere å tilpasse seg til den nye livsstilen.
Mye av livet med dysfagi vil handle om store omvendinger på matfronten. Som vi har nevnt tidligere, er underernæring en veldig vanlig tilstand hos personer med dysfagi. Både på grunn av svelgevansker som gjør spisingen vanskeligere, og fordi maten ofte ser mindre innbydende ut. Derfor er det viktig at kostholdet inneholder tilstrekkelig med nødvendig næring.
Personer med dysfagi må ofte gå over på en diett av moset mat som er lettere å tygge og svelge, men som i mange tilfeller ikke ligner på sin naturtro form, smaker mindre tiltalende og har lite næringsverdi. Løsningen er å servere puremat i såkalt naturtro form som også er næringstett. Med andre ord, moset mat som gir mye næring selv om man spiser mindre av det. Naturtro puremat kan også hjelpe på å øke matlyst og redusere matsvinn.
Det er en del matvarer som bør unngås helt, moset eller ikke, da de er vanskelig å svelge eller fører til ekstra produksjon av slim (poteter, ris, søtmelk). Snakk med din ernæringsfysiolog for å få råd og veiledning for hvordan du kan spise riktig ved dysfagi.
Ofte kan personer med dysfagi ha bruk for alternativ ernæring. For eksempel kan man få mat gjennom en slange i nesen eller en knapp i magen, også kalt PEG-sonde. Man kan fremdeles spise og drikke men den ekstra næringen kan føre til at man mer overskudd til å kose seg med det man kan spise.
Sooft Meals er alternativet for de som ønsker ferdig laget, delikat purémat. Finnes både i løsvekt og som ferdige næringstett mat i engangsporsjoner.
123Puré er et konsept med verktøy for de som vil lage purématen selv. Delikat med naturtro former. Enkelt å lage.
Pulver som forvandler mat og drikke til stabilt og luftig skum.
Lag luftig skum som gir en intensiv oral smaksopplevelse for dem som ikke klarer å svelge.
Fortykningsmiddel som anvendes for å oppnå ønsket konsistens på mat og drikke, varm og kald.